22. juli svarer Emil Andersen Hansen bla annet på at staten går glipp av enorme inntekter pga. den subsidierte el-bil politikken. Norges elbilpolitikk har vært en kjempesuksess og ser ut til å spille en rolle også i en mer europeisk og global sammenheng. Min største innvending her er at den rikeste delen av befolkningen har fått størst glede av denne ordningen, og det er mitt håp at ordninger videreføres på en slik måte at enda flere får nytte av den.

Du argumenterer som om egen, og Kristiansand sin innsats ikke betyr noe i den store sammenhengen, og at det er noen andre som må løse problemet – du nevner kineserne. Og disse kineserne ser ut til å nå sine klimamål fem år før planlagt. Dette handler også om hvem vi vil være som mennesker. Jeg er klar til å ta mitt ansvar- du synes å argumentere for at «andre» skal ta ansvar. Kineserne fokuserer også på løsninger, de kommer med tiltak, og da kan det bli brutalt å være sinke.

Ditt resonnement er egentlig fantastisk. Norges befolkning på fem og en halv millioner betyr lite eller ingenting i verdensmålestokk. Dersom vi da deler hele klodens befolkning inn i tilsvarende (små) grupper så betyr ingen av disse gruppene noe i den store sammenhengen - og problemet er løst? Eller…. ?

Jeg er grunnleggende uenig med deg, min innsats, og din innsats, betyr noe for felleskapet. Det er vel akkurat troen på egne betydning som gjør at du skriver innlegg? Selvfølgelig betyr det noe hva vi mener og gjør.

Klimakrisen er noe skitt, og tiltakene som må på plass er noe heft. Men problemet går ikke over bare fordi vi ikke har lyst på tiltakene.

Innlegget ditt demonstrer på en treffende måte utfordringene vi har. Vi må finne tiltakene, og vi må takle en god del mennesker og holdninger som av ulike grunner argumentere mot hele klimakrisen eller løsningen som foreslås- uten selv å komme med noe som helst av løsningforslag. Akkurat her har kineserne en fordel, men jeg tror ikke noen av oss egentlig ønsker løsninger av det Kina kan komme til å foreslå, de kan til tider være brutale.

Mitt, og MDG lover å bruke neste periode på å kjempe for tiltak som bidrar til å posisjonere oss til en ny virkelighet og å redusere Kristiansand sin del av klimautslippene – ikke fordi det er morsomt, men fordi det må gjøres.