Se liste i bunnen av teksten over velforeningene som har signert innlegget.

Forslaget har nå vært til behandling i kulturutvalget og formannskapet, og det skal behandles i kommunestyret 23. november. Vi venter i spenning!

Blant politikerne viser det seg nemlig at noen frykter at bydelsrådene kan bli supperåd eller få funksjon som et ekstra forvaltningsnivå. Andre er bekymret for om representasjonen vil bli god nok, og noen er opptatt av at slike initiativ skal komme nedenfra heller enn å bestemmes ovenfra. Vi spør: Har de folkevalgte satt seg inn i forarbeidet og det endelige forslaget til vedtak?

For å begynne med supperåd-bekymringen: Dagens situasjon er at en jungel av små og litt større velforeninger kjemper for hver sine svært lokale saker – og det skal de fortsette med. Men det trengs en tydeligere struktur for medvirkning i saker som gjelder hele bydeler. Vi mener at å opprette bydelsrådene er å bygge en bedre infrastruktur for innbyggerinvolvering enn den vi har i dag, ved at bydelsrådene får et tydelig mandat som velforeningenes paraplyorganisasjon. De får en støttende og koordinerende funksjon, og de kan fungere som et nav for innbyggerinitiativ og samskaping i nærmiljøet.

Det trengs en tydeligere struktur for medvirkning i saker som gjelder hele bydeler.

Når det gjelder hvor initiativet skal komme fra: Arbeidsgruppen som har gjort forarbeidet i denne saken har bestått av representanter fra noen av de største velforeningene i kommunen. Bydelsråd er en medvirkningsform som er ønsket «nedenfra». Det finnes faktisk allerede tre bydelsråd i kommunen, og flere bydeler ønsker å følge etter. Men ingen bydel skal pålegges å opprette noe som helst. Det er helt frivillig. Saken handler om å forankre et innbyggerinitiativ politisk og få på plass et minimum av finansiering, blant annet for å sikre at bydelene ikke utelukkende blir representert av folk med penger til selv å dekke utgifter knyttet til for eksempel møtevirksomhet. Altså vil en politisk forankring kunne bidra til representasjon på tvers av økonomiske forskjeller.

Og når det gjelder representasjonen for øvrig, har vi tro på at konseptet bydelsråd vil kunne vekke et engasjement hos flere enn velforeningene greier å rekruttere til styrene sine i dag. Et illustrerende eksempel: I Vågsbygd Vel (som er det nærmeste Vågsbygd kommer en paraplyorganisasjon i dag) har dagens styre en gjennomsnittsalder på ca 60 år og ingen under 40. Ingen har minoritetsbakgrunn og alle bor i midtre del av bydelen. I Randesund bydelsråd er situasjonen denne: Styret består av representanter for alle generasjoner, fra pensjonister til ungdomsskoleelever, samt personer som jobber i lokale frivillige organisasjoner, skoler, lokale håndverkerbedrifter, universitet, oljebransjen, reiseliv m.m. Representasjonen er også geografisk fordelt, slik at både Indre og Ytre Randesund er vektet likt i styret. Bredere representasjon er nesten ikke mulig å oppnå.

Utgangspunktet for opprettelsen av bydelsråd er at det finnes innbyggere i Kristiansand – en kommune som offisielt hevder å jobbe mot å bli en samhandlingskommune – som ønsker å samhandle om å bevare og utvikle Kristiansand som en god kommune å leve i. Det er snakk om et treårig prøveprosjekt. Det koster 2 kr per innbygger i året. Det kan gå rett i dass. Men, kjære politikere, gi oss en sjanse.

Sødal Terrasse Velforening

Lunde Velforening

Flekkerøy Vel

Søgne Bydelsråd

Torvmoen Velforening

Posebyen Vel

Hellemyr Velforening

Hamre Vel

Songdalen Bydelsråd

Vågsbygd Vel

Randesund bydelsråd

Dette innlegget var signert Anne-Kristin Krzyzowski fra Randesund bydelsråd. Det var feil. Endring foretatt 23. november kl. 09.54.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.