At vi ble styrt utenfra – av noen som ikke var valgt av innbyggerne. Følgelig ble det stor fest og jubel den 8. mai 1945.
Vårt «8. mai» i Søgne blir 1. januar 2026. Hvis vi vil det selv! Og dét er jeg overbevist om at det store flertall av våre innbyggere vil – når valgperioden nå er begynt, og vi får syn for sagn.
Hvem vil krysse av for «nei»?
Kanskje først og fremst dem som har så bitre erfaringer med noen i Søgne kommune at det har satt seg vondt i det, eller som har latt seg lure – skremme – til å tro at det kommer regninger i posten for oppløsningen, slik én av røverhistoriene fra motparten lyder.
Hvem andre? De som tror at våre 12 fastleger kan marsjere ut fra Tangvall i samlet flokk uten at det vil bli stanset. Slike stillinger er underlagt bestemte regler som må følges. De kan ikke bare stime av gårde uten at erstattere først er kommet på plass. Videre: Enkelte som kanskje frykter for sin stilling – selv om de fleste kommuneansatte har sin forankring lokalt, eksempelvis tilknyttet skoler, institusjoner eller hjemmene til innbyggere med behov for assistanse. Og ikke minst: De som har «kjøpt» historien om at det har «skjedd» så mye i løpet av disse fire årene at situasjonen er en helt annen nå enn i 2019. Hva da? Ukraina-krigen nevnes ofte. Men kjære vene: Ukraina-krigen betyr i det minste økte inntekter for Norge – blant annet fra gassleveranser – så da har vi ennå bedre råd til å holde oss med lokaldemokrati.
Uansett hvilke snodige argumenter som brukes imot oss, så er konklusjonen alltid den samme: Vi vil aldri greie oss alene, for det blir forferdelig kostbart og krevende. Langtifra! Hvordan greier for eksempel Iveland seg – med knappe 1400 innbyggere? Ved interkommunalt samarbeid, sammen med den rette kombinasjon av fortidens nøysomhet og nåtidens og framtidens teknologi og kunnskap, og med rette personer på rett sted. Deri ligger også Søgnes meget gode forutsetninger.