Nå tror jeg ikke at jeg kan overbevise redaktøren på noen som helst måte, men jeg er overrasket over det hat som kommer til uttrykk i kommentaren han skriver, og hvorfor han ikke retter samme kritikk mot land som omgir Israel og styres av ytterliggående terrorister, land som har kastet ut jøder, mens Israel er et demokrati og består av forskjellige folkeslag. Udjus sine holdninger avslører tydelig hvorfor han ikke forstår at mange synes Israel er et fantastisk land.

Men jeg kan prøve å forklare hvorfor jeg er Israel-venn. Det handler ikke om politikk eller om folket i Israel gjør gode eller dårlige valg. Historien har vist at det jødiske folk har gjort mange dårlige valg, de bibelske beskrivelser er mange, men vi leser også om hvordan Gud igjen og igjen har møtt dem med dom og tilgivelse. Profetiene om hvordan folket som straff skulle spres til alle verdens hjørner, men også om en gjenopprettelse hvor de igjen skulle komme tilbake til sitt land. At Israel i 1948 ble opprettet som eget land, og at jøder fra hele verden vender tilbake, er vi mange som ser på som oppfyllelse av bibelske profetier – og mange av oss følger spent med på den videre oppfyllelser av profetiene.

Profeten Sekarja skriver i kap 14, Jeg vil samle alle folkeslag til krig mot Jerusalem. Byen skal bli tatt, husene bli plyndret og kvinnene voldtatt. Halve byen må gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen. 3 Herren selv skal dra ut og stride mot disse folkene som på stridens dag, den dagen han gikk til kamp. 4 Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem. Og Oljeberget skal dele seg i to fra øst til vest, så det danner seg en bred dal. Den ene halvparten av fjellet trekker seg mot nord og den andre mot sør.

Dette samsvarer med Jesu ord om hans gjenkomst, og det gir håp om en ny himmel og en ny jord, eller som det er skrevet «21 Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. 22 For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. 23 Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til.»

Mange lesere har nok for lengst sluttet å lese det jeg nå skriver, fordi de opplever det som fullstendig irrelevant eller dårskap, men som det også står i bibelen «Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis»

Dårskap er for meg å si nei til Jesus og løftet Gud gir den som tror. Jeg ser på Israel som et land Gud har løftet opp som et eksempel på hans tilgivende kraft og gjenopprettelse. Jeg velsigner Israel, og ser fram mot den dagen jødene som folk omvender seg, og tar imot han som de korsfestet, og innser at han er deres frelser, redningsmann og eneste håp.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.