To lokaldemokrati - som ikke bare ved politiske vedtak i kommunestyrene, men også via innbyggerne der 2/3 både i folkeavstemninger, innbyggerundersøkelser og meningsmålinger sa nei til storby - ble overkjørte. Songdalen sa nei, hvis Søgne vedtok nei og vedtaket i Songdalen hadde også en utgått tidsfrist.
I tillegg ble S/S forledet til å si ja til storby ved en 36 siders infoavis som ble tilsendt alle husstander. Denne ble også saksutredningen til Stortinget bygd på. S/S ble lovet å skulle «bestemme i eget hus» via store, politiske kommunedelsutvalg - betegnet som «unik i Norge» - som skulle «være besluttende organ for saker som dreier seg om kommunedelen». Sågar ordførerne som stod i front for sammenslåing var mot denne hvis ikke S/S fikk dette lokaldemokratiet. Dessuten skulle S/S få bedre økonomi og tjenester og bli prioritert med svømmehall og allbrukshus.
S/S ble også utsatt for en fylkesmann som gav Stortinget feil saksgrunnlag - og som tross frivillighetsprinsippet og innbyggerens massive motstand ønsket at 25 av Agders 30 kommuner skulle nedlegges. Songdalen ble omgjort til en ja-kommune og det var andre feil og mangler.
Så presterte storbyens bystyre - til tross for all urett S/S hadde blitt påført, og at både regjeringen, et klart flertall på Stortinget og folkeflertallet i S/S ville ha det - å vedta nei til folkeavstemning.
Dette er maktmisbruk, som også er overlagt, langvarig og gjentagende mot innbyggerne (det vil si eierne) av S/S. Slikt ødelegger grunnfjellet i vårt samfunn - demokratiet og det nødvendige tillitsforholdet som skal være mellom innbyggere, forvaltning og politikere.
Storbyen gikk i 2022 med kr 98 mill. i minus. I 2023 forventes minus 205 mill. I 2024-27 antas et underskudd, lånegjelden stiger mot 9 milliarder, og dette til tross for store og økende kutt.
Helse og mestring har en enorm utfordring, ca. 100 mill. Foreløpig har man gått løs på bl. a. bofellesskap og Kløvertun - tre overleger reagerte «med vantro» på nedleggelsen, men så ligger også Norges ti største kommuner i bunnsjiktet i pleie og omsorg på kommunebarometeret (ingen blant de 100 beste).
Det er ufattelig å få til en slik økonomi når man innregner investeringen bak storbyen: A) bruk av store, egne ressurser, B) tapping av 7 tilskudd fra staten, C) de to innfusjonerte kommunenes sparepenger, og D) uttak av såkalte «betydelige» stordriftsfordeler. Komponenter som ikke-sammenslåtte kommuner ikke har hatt.
Påstandene om at S/S hadde dårlig økonomi og tjenester - og vanskelig kan klare seg alene - er usanne. S/S gikk med overskudd, hadde imponerende med sparepenger og lå høyt på kommunebarometeret. Majoriteten av kommunene har færre innbyggere enn S/S. Ca. 125 kommuner har sågar mindre enn 3 000 innbyggere og ingen av disse - som har detaljkunnskap om sine tjenester - har ønsket sammenslåing til større kommuner. Oppdal og Ulstein seirer stadig på kommunebarometeret.
Alle saker som gjelder S/S blir i dag avgjort av representanter som bor i gamle Kristiansand by, da disse er i flertall i bystyret. Det å få tilbake beslutningsretten - slik den Lillesand, Birkenes m.fl. har - er for mange god nok grunn til at S/S skal være egne kommuner.
Bystyrets nasjonale omdømme har storbyen selv stått for. En profilert professor har kalt situasjonen for «absurd teater». Nå har tre partier nærmest gått til krig mot sine egne toppledelser.
Mange i distrikt S/S er avhengig av bil, spesielt eldre og syke. Et kommunesenter som har dyre p-plasser, fjerner gateplasser og som ordføreren i Lillesand kalte «bompengefestningen Kristiansand» teller også negativt.
Kommende folkeavstemning blir ikke rettferdig. Den favoriserer maktmisbruket som også har medført at S/S-saken i årevis har blitt trenert for gjenopptaking, usikkerhet, påløpte kostnader og at motstanden mot storby i S/S derav er svekket. Saken skulle ha vært avsluttet da S/S formelt behandlet den, politisk og via folkeavstemninger, og sa et unisont nei til storby. Det blir som i en straffesak, som grunnet feil saksbehandling, må gjenopptas - men der man gjør knefall for kostnadsaspektet og vil beholde den gamle dommen.
To kommuneoverleger i Søgne mente at Søgne ville klare seg best alene da S/S behandlet saken. Den ene vil nå stemme mot deling; forklaringen er blant annet usikkerhet, «blir kostbart» og «når det først har blitt som det har blitt». - «Drittlei kommunedeling» skrev en tidligere politisk gruppeleder i Songdalen, som nå vil stemme nei til deling grunnet ressursforbruk etc., men tilføyde: «Hadde saken nå vært om sammenslåing av kommunene, så hadde jeg stemt nei til det». Tidligere raste han i Fvn mot sammenslåingen: «rått politisk spill», «for meg en gåte» at fylkesmannen fikk Songdalens nei til å være et ja, «mer enn villig» til omkamp.
Søgne som egen kommune; ja.