”He’s dead, but he won’t lie down” gir meg noen tanker om kommende avstemming om å skille Søgne og Songdalen fra Kristiansand. Bystyret i Kristiansand har to ganger sagt ”nei” til slik avstemming. De vil ikke ha avstemming, men flere representanter vil gjerne være med å påvirke hvordan den skal foregå, - den avstemmingen som de altså ikke vil ha. Andre prøver å gjøre et problem av resultatet. Her kan det synes å være to saker de er opptatt av: 1. Hvor mange som deltar. 2. Hvordan tolke et knapt flertall.
Når det gjelder hvorfor noen ikke stemmer, mener jeg det kan ha ulike årsaker. Noen gir blaffen, for dem er det likegyldig hvilken kommune de bor i, så de gidder ikke stemme. Noen kan ha en svært krevende hverdag, slik at all energi må brukes til annet enn folkeavstemming. Det finnes nok også flere andre grunner til at noen ikke stemmer. Men vil vi ha det slik at de som ikke stemmer, får avgjøre? Det er i så fall en revolusjonerende ny-ordning.
Hvordan tolke et knapt flertall? Her har politikerne på Stortinget vist vei. Sammenslåing ble vedtatt med èn stemmes overvekt. 85 for, 84 mot. Enkel prosentregning viser da at èn stemme er mindre enn en prosent! (0,59%). Da ble det slik: Sammenslåing med 0,59 % overvekt. Likevel skal det finnes lokale politikere som vil ”tolke” resultatet av vår avstemming om å skille ut Søgne og Songdalen.
Det er nok nå. Jeg får ubehagelige assosiasjoner til små, trassige barn: ”He’s dead, but he won’t lie down”.