Når man tenker på sommeren, tenker mange på barnelatter og plaskende glede i vannet. Men for mange barn i Vågsbygd er denne gleden ikke en selvfølge.
En betydelig del av barna i bydelen kan ikke svømme, og mange av dem kommer fra familier med begrenset økonomisk spillerom.
Blant de som er oppmerksom på denne utfordrende situasjonen finner vi Vågsbygd svømme- og livredningskurs. De har kontaktet en rekke lokale bedrifter i et forsøk for å støtte til deres gratis svømmekurs for barn fra lavinntektsfamilier.
Da de kontaktet meg i fjor og også i år, så ble overrasket over å høre hvor mange barn som vokser opp her uten å kunne svømme.
Målet nå er å få inn nok penger slik at 90 svømmeudyktige barn i byen vår kan lære seg å svømme.
Svømmeferdigheter er en grunnleggende sikkerhetsferdighet som alle barn burde ha tilgang til, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.
Men i Kristiansand begynner svømmeundervisningen i skolen først i tredje klasse, noe mange mener er for sent. Forskning og tragiske hendelser, som den nylige drukningsulykken i Mandal, understreker behovet for tidlig intervensjon. Hun var 7 år gammel.
Vi står overfor et klart tilfelle av et samfunn delt i to, hvor barns sikkerhet og ferdigheter avhenger av foreldrenes inntekt. Det kan ikke fortsette slik. Kristiansand kommune burde uten å mukke ta denne regningen for de barna som ikke kan svømme før de begynner i tredje klasse.
Så får vi håpe at kommunen starter med svømmeundervisning i fremtiden enten i barnehagen eller første klasse, på det som kan være det beste tidspunktet. Vi kan ikke ha et A-lag og et B-lag i Kristiansand, hvor de med minst ressurser risikerer sine barns liv.
Vi må jobbe sammen for å sikre at alle barn, uavhengig av bakgrunn, får muligheten til å lære å svømme når interessen dem for å bevege seg i vann er til stedet. Det er til slutt et spørsmål om liv eller død.
Er det ikke på høy tid Kristiansand viser at de verdsetter alle sine innbyggere like høyt, ved å sikre at ingen barn må stå på sidelinjen mens andre lærer å svømme?