Han har «vanskelig for å forstå» at kryptovaluta kan bidra til å løse problemer i Sør-Sudan. Jeg tror kanskje jeg kan hjelpe ham.
Kryptovaluta er ikke løsningen
Jeg er heller ingen ekspert på krypto, men er tilbøyelig til å være enig med Fløgstad: De få kryptovalutaene som ikke er åpenbar svindel, fremstår som relativt unyttige. Riktignok kan mange av dem brukes til å overføre penger både kjapt og enkelt, men risikoen kan nesten ikke overdrives når nettverket kontrolleres av en liten og uetterrettelig klikk med utviklere.
Bitcoins største problem er derimot mangel på gode kritikere. Mange av argumentene som florerer i norske aviser ble tilfredsstillende besvart mens George Bush fortsatt var president.
Heldigvis begrenser Fløgstad seg til å klage over bitcoins energiforbruk. Det er selvfølgelig lov til å mene at det er sløseri å sikre et globalt betalingsnettverk. Personlig synes jeg det er sløseri med utendørs varmelamper og lysdekorasjoner, som forresten bruker mer energi globalt enn bitcoin-nettverket. Likevel klager jeg ikke: De som betaler for strømmen skal få sløse som de vil, og ta konsekvensen i form av en dyr strømregning.
Og selv om noen vil synes at dette er drøyt, så må det sies: Hvis det er for lite strøm til å dekke etterspørselen i markedet, så tror jeg det problemet løses av politikerne – ikke forbrukerne.
Fløgstad bruker resten av innlegget sitt på å fremme såkalte VSLA-er (Village Savings and Loans Associations), lokale sparegrupper som tilbyr lokale lån. De vil være til større hjelp i Sør-Sudan enn bitcoin, hevder han, og antyder samtidig at M-Pesa, en digital betalingsløsning som kan brukes via SMS, er et bedre alternativ for bankløse innbyggere.
Jeg tror nok Fløgstad undervurderer problemene bitcoin prøver å løse, både innenfor betalingstjenester og pengepolitikk. Jeg vil være den første til å anerkjenne at teknologien fortsatt har uforløst potensial, men allerede i dag er den fullstendig overlegen VSLA-er og M-Pesa på alle relevante områder.
Fløgstad ser ut til å mene at det sør-sudanske pundet, som har mistet 99.36 prosent av sin verdi de siste 10 årene, er mer egnet for sparing enn bitcoin, som har økt sin verdi med rundt 130.600 prosent i samme periode. Kritikerne liker å peke på bitcoins prissvingninger, men for innbyggere i land med høy inflasjon er usikkerhet et rent gode. Forringelsen av den lokale valutaen er nemlig sørgelig forutsigbar.
Og når det gjelder M-Pesa: De siste 10 årene har multinasjonale telecomgiganter knivet om andeler av det afrikanske markedet for digitale betalingsløsninger, som vokste voldsomt under pandemien. Dette er absolutt et fremskritt, og bidrar til å effektivisere handel på kontinentet. M-Pesa er kontrollert av britiske Vodafone, og jeg tror ikke man trenger å være kryptoentusiast for å forstå at det er mildt sagt problematisk når et multinasjonalt konsern kontrollerer 90 prosent av en kritisk infrastruktur, slik de gjør i Kenya. Kontrollerer du pengene, ja da kontrollerer du alt.
Sør-sudanerne kan altså la den digitale økonomien styres av store telecomselskaper, små kryptoselskaper, eller de kan velge bitcoin-nettverket. Det har ingen eiere, ingen direktør, intet styre, og er i praksis umulig å påvirke. Betalingsløsningene som nå rulles ut av Strike i Nigeria, tilbyr markedets raskeste overføringer – globalt, samt de laveste gebyrene og den høyeste sikkerheten.
Bitcoin er selvfølgelig heller ikke risikofritt, men gir individuelle brukere mulighet til å ta forholdsregler. Og at denne muligheten er verdifull, det er en lekse som verdens fattige dessverre har lært gjentatte ganger.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.