Alt er stress

Jeg har lagt merke til at ungdommer i dag klager over små oppgaver. De omtaler husarbeid som «stress» og sier ofte «det er så slitsomt» til de minste oppgaver. Hver innlevering er et slit. En lang busstur ble plutselig stress. Og alle utfordringer de møter på, er stress. Selvfølgelig blir det stress da!

Jeg mener fokuset på stress er på feil sted. Utfordringer skal ikke være stress, det skal være en mulighet for mestring. Skole skal heller ikke være stress, det skal være en mulighet for læring. Hva om vi skifter fokus, og ser på motgang som en mulighet til å bli sterkere?

Selv om jeg er bevisst på at utfordringer skal være spennende, så blir jeg også påvirket av hvordan de rundt meg snakker. Jeg har selv omtalt oppgaver som stress og slit, og det har gjort at jeg har mistet masse energi som jeg til vanligvis har. Det tar tid å endre vaner, men jeg tror det er mulig å påvirke hverdagen sin ved å være bevisst på hvordan man snakker og tenker.

Selv de som ikke utsetter seg for utfordrende oppgaver, eller de som ikke ser på oppgaver som stress får ikke slappet av. Hvordan kan det ha seg?

Jeg tror at en grunn til at ungdommer aldri slapper helt av og er så stresset kan handle om at de hviler på feil måte. Etter en lang dag setter de seg ned og ser på enten Tiktok eller Netflix. De stopper aldri å mate hjernen sin. Dette gjør det vanskeligere for hjernen å slappe av. De får ikke pause fra inntrykk.

Mange ungdommer sliter med å sove, og sier at de føler at hjernen bare spinner, og greier ikke å stoppe å tenke.

Jeg har lest en bok som snakker om brutal hvile. Det handler om a legge vekk all underholdning, og bare være stille. For eksempel gå en tur i skogen uten musikk, eller meditere. Ved å gjøre det får man plass til å tenke og føle, og det gjør at vi blir bedre kjent med oss selv, istedenfor å hele tiden distrahere oss. Og for å følge den tanken videre; hvis vi blir bedre kjent med oss selv, så blir vi kanskje i stand til å kjenne hva som er godt for oss, og ta bedre vare på oss selv.

Så ungdom: La oss fylle hverdagen med et språk som skaper energi i oss og rundt oss; kast slitenheten og stresset i grøfta, og fyll på med muligheter og mestring! Hvis vi i tillegg gir oss selv rom til å bli bedre kjent med oss selv ved å gjøre ting uten distraksjoner, tror jeg mange av oss kunne fått en lettere hverdag!