November er så trist og grå

Jeg tenker på Alf Prøysen. Han laget en årskavalkade, en sang til hver måned, basert på gamle, kjente melodier.

Jeg husker jeg satt foran radioen om morgenen og hørte på «Barnetimen for de minste». Prøysen snakket så varmt og nært til oss der inne i den store radioen og ba oss reise oss opp i stolen når det var vår måned.

Så kom mai: «Men, nå er det vel du som tar prisen, hva vi nå av de andre har fått. Det er du som kan vifte i brisen, med et flagg som er rødt, hvitt og blått!» Jeg var så stolt.

Og hver bursdag sier jeg at mai, det er nå den aller fineste måneden. Da blir jeg Elen fem år.

Men så var det november, da: «November er så trist og grå, men nyttig likevel. For nå kan barna finne på å lage moro selv!» Barna mine, da de var små, fikk høre den noen ganger når de kjedet seg i november. Etter hvert behøvde jeg bare begynne på sangen, så sang de litt trassig resten og trasket bort for å finne på noe.

Jeg hørte på et intervju med skuespiller Ane Dahl Torp for en stund siden. Hun snakket om det å kjede seg. At det faktisk er nyttig. Mange har fått med seg hennes engasjement for å få ned skjermbruken hos barn og unge. Hun uttrykte at hun får vondt når hun ser sin 14-årige sønn ligge i fosterstilling på sofaen og stirre i håndflaten sin i timevis.

Jeg husker mine tre barn, som er så godt som jevngamle, kom hjem fra barnehagen på 80-tallet, slang fra seg sekkene og spurte forventningsfullt: «Hva skal vi gjøre nå?» Og jeg svarte at nå var det ingenting på programmet, men at de kunne gå og leke med hverandre! For på 80-tallet var det ikke tv for barn døgnet rundt. På 50- og 60-tallet var det enda «verre». De fleste hadde ikke tv, men det fantes en råd! Johansen i fjerde, de hadde ikke barn, men hver gang serien om steinalderfamilien Flintstone ble vist var hele stuen deres full av både barn og voksne fra halve kvartalet! Og hele Norge sang Fred Flintstones jubelrop: «Yabadabadoo!»

For den gangen så alle på samme program. Fordi det bare var en kanal. Og når vi etter hvert fikk fjernsyn, var det lange perioder med levende bilder av et akvarium med gullfisk. Da satt vi bare der og så fiskene som svømte rundt og rundt. Til vi ble lei og fant på noe.

All den tiden som mange barn og ungdom bruker på skjermen i dag vil nok få uheldige konsekvenser på flere plan. Og om noen år vil vi nok lure på hva vi i all verden holdt på med! Mitt eldste barnebarn som er ti år fikk nylig sin første Iphone. Han elsker den. Og han kan også sittet i timevis, om han fikk lov. Heldigvis er han en privilegert gutt og er opptatt hver eneste dag med spennende aktiviteter. Men han har ikke så mye tid til å kjede seg, heller. Selv om han elsker skjerm, har han uttrykt stor skuffelse over at leksene nå i femte klasse bare skal leveres digitalt. Han koste seg veldig med å legge stor flid i å tegne til oppgavene. Det er mange spennende tanker som kan utvikle seg med bare å sitte og kikke ut i luften og pille på ting!

For barn er kjedsomhet en kilde til lek. Lek er nøkkelen til å kunne forstå verden. Og ungdommen, også vi voksne trenger å dagdrømme, vi må drømme for å tenke at livet går bra. Jeg vil slå et slag for kjedsomheten! Og at veien ut av den ikke bør ligge i barnas lomme. Ha en god mørketid, finn dere lyse stunder med litt kjedsomhet som drivkraft.