Og ja, jeg står fortsatt inne for at elever i videregående er barna våre, barn som vi voksne selvsagt ønsker, bør og skal være med å rettlede på en god måte.

Jeg har derimot aldri sagt at ikke elevene skal lære om byen vår. Hvor har du det fra? Det jeg først og fremst har fokus på i mitt budskap er at våre barn på videregående, eller voksne som du forsøker å påpeke, ikke har særlig utbytte, snarere tvert imot, av å se en mobbefilm. For det er det denne filmen er. Du og andre må gjerne kalle det satire, men den er det svært mange som ikke kjøper. For øvrig skal vel satire strengt tatt basere seg på en god dose humor, ettersom store deler av satirens vesen er å fremkalle latter? Mener du virkelig at en film som denne er morsom og er med på å få de fleste tilhørerne til å le?

Og i forhold til å lære om byen vår, ville det ikke da vært mye bedre for elevene å faktisk lære om viktigheten av hvor mye enkelte personer og bedrifter betyr for byen sett i forhold til jobbskaping, skatteinngang, arbeidsplasser, veldedighet, idrett, m.m.?

Som jeg påpeker så har jeg lest masse anmeldelser og har selvsagt snakket med flere som har sett filmene. For min del så er det ingen grunn til å ikke tro på disse, og for min del så sier dette mer enn nok. Jeg har fått gjenfortalt flere scener, hvor en scene beskrives som følger; Hovedpersonen i filmen blir spurt av kona om å legge seg. Hovedpersonen sier at han må jobbe, men setter seg i stedet onanerende med å se på porno foran sin egen PC. Sæden blir liggende på tallerkenen, hvor hovedpersonen begynner å ta, klasse og lukte på sin egen sæd med tanke på om det kan være problemer. Grisete og destruktivt, mener jeg.

Når man så legger sammen enkelte andre forhold for hovedpersonen, samt flere andre regelrett kvalmende scener, samtidig som det påpekes at filmen er basert på en sann historie, ja, da er det mer enn nok for meg. Du må gjerne kalle meg konservativ, kall det også en verdikamp om det gjør deg godt, men for min del så trenger jeg ikke fylle verken hode eller tanker med slik «søppel». Mobbing og skam, tenker jeg, og absolutt ikke noe for barna våre på en skolekino. Enda verre synes jeg dette blir når man vet at filmen er betalt med store offentlige midler.

Svein-Harald Mosvold Knutsen

Pensjonistpartiet

Men mitt anliggende er ikke først og fremst filmens innhold, men det faktum at filmen applauderer og legger opp til aksept av mobbing. Som folkevalgt i Kristiansand så mener jeg dette er alvorlig, og da bør det sies fra, for vi har store problemer knyttet til mobbing i dagens samfunn, noe som spesielt kan ses gjennom elevundersøkelser for skolene i Kristiansand.

I Kristiansand har andelen elever på 7. trinn som opplever mobbing blitt nær doblet fra 6,7 prosent til 12,2 prosent på ett år. Mosby oppvekstsenter har den høyeste andelen som har opplevd mobbing i kommunale skoler. På de to trinnene som skilte seg ut på skolen, opplevde henholdsvis 25 og 28 prosent av elevene mobbing. Blant de andre skolene der trinn peker seg ut med høy mobbeandel, svarte 19,4 prosent på Presteheia skole at de blir mobbet, for Voiebyen skole så var tallet 18,6%, mens tilsvarende på Justvik skole var 18,4%.

Det er alvorlige tall, tall som krever umiddelbar handling, og som selv en kulturredaktør burde ha stor fokus på. Et spørsmål da kunne jo kanskje være hva som gir best resultat i forhold til utenforskap; noen offentlige millioner til en mobbefilm eller de samme millionene til inkluderinger gjennom for eksempel gratis deltakelse i idrettsaktiviteter? Begge deler er jo åpenbart kultur, og begge deler handler om prioritering.

Den ene filmen er åpenbar mobbing, noe som jeg mener er destruktivt for et samfunn, og i mine øyne er det da trist at en mobbefilm legges opp til å være en skolekino. For min del så tror jeg kommunen, samfunnet, skolen med flere vinner lite i forhold til å redusere mobbing, når kommunen selv setter opp mobbefilm som skolekino. Rett og slett trist og tragisk. Og dette handler absolutt ikke om å overprøve kinoens vurderinger, men det handler fra min side om at en slik film for våre barn er med på å legitimere og akseptere en form for mobbing, noe som jeg synes svært, svært lite om.

En kollega av meg sa for en stund siden; «Alle som ikke tar avstand fra denne filmen bør spørre seg selv om de hadde hatt samme holdninger til filmen om den var om seg selv eller noen man er glad i? Hvis ikke svaret er ja, bør man gå i seg selv.» Kanskje noe å tenke på for de aller fleste, hvertfall i forhold til spørsmål om skolekino eller ei…

Til sist til Blågestad; hva mener du at denne filmen inneholder som er viktig at ungdom, eller som jeg sier, våre barn, lærer seg?