Fra ditt siviløkonomiske perspektiv ville mange kommuner vært konkurs, og man kan uten videre konkludere med at Kristiansand ville vært veldig mye mer konkurs enn andre sørlandskommuner.

Bykle ville eksempelvis vært en ledestjerne i et bedriftsøkonomisk perspektiv. Med sine kraftinntekter fordelt på en svært liten befolkning har de overflod. Derfor vil også regjeringen omfordele disse inntektene slik at fattige Kristiansand kan utjevne sosiale forskjeller på de helse og oppvekst-tjenester fattige versus rike kommuner er pålagt å gi sine innbyggere.

Fremfor å betrakte verden fra en kvist i Søgne, bør derfor siviløkonomen Carl Erik Quist legge helikopterturen og fugleperspektivet til Kristiansand både i fortid og nåtid.

Det ble kraftig reagert i sin tid da ordfører Grundekjøn (H) åpent erklærte at kommunen skulle drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper fremfor de sosialøkonomiske. Det må legges til at han på noen få områder lykkes også. Men ikke i et eneste sosialøkonomisk perspektiv.

Siviløkonomene har gitt oss Cultiva, men tapt muligheten til å gi bedrifter og husholdninger overkommelig og selvbestemt pris på strøm. Siviløkonomene har gitt oss Aquarama, men tapt muligheten til å si at folkehelse via svømming er for alle. Siviløkonomene har gitt oss flotte veier, men kun for de som kan betale i bommen. Siviløkonomene har også gitt oss Kilden og Kunstsilo. Men der har de bommet fullstendig på bedriftsøkonomien. De går i kraftig minus, og fortrenger kultur til fordel for oppblåste besøkstall som ikke kan regne investeringen hjem med mindre man sponser hver billett med rundt 1300 skattekroner.

Likevel så kan disse feilberegningene om noen titalls år lykkes sosialøkonomisk. I alle fall dersom de kvitter seg med siviløkonomene som for tiden styrer disse institusjonene.

Oppsummert kan man hevde at dagens siviløkonomer har gitt oss et vanstyrt Kristiansand med økende klasseskiller og økende fattigdom, som igjen fører til uhelse, ukultur, kriminalitet, utenforskap og enorme utfordringer på oppvekstfeltet. Gjerne på distriktenes bekostning hvor dugnad og omtanke for hverandre blir pasifisert i store systemer og store fagmiljøer.

Dette vanstyret må alle ta regningen for. Både økonomisk og menneskelig. Med unntak av de som flytter til Sveits eller organiserer sin virksomhet på Cayman Island.

Er det slik dere ønsker å ha det i Søgne og Songdalen?

Det finnes noen som kaller seg siviløkonomer som i skrivende stund er i stand til å velte statsministere og regjeringers troverdighet. Det gjør noe med tillitssamfunnet. Dette fordi det eneste perspektivet disse siviløkonomene har, er å putte folkets penger inn i et pengelotteri hvor noen svært få kan vinne, mens resten vil tape.

Kommunenes oppgave er å skape flest mulig vinnere i et sosialøkonomisk perspektiv. Enkelt forklart: Et samfunn der alle har lik mulighet til å påvirke sin og hverandres hverdag. Et samfunn der alle har samme rett til å bli så lykkelige som mulig, under forutsetning av at den enkelte også har en plikt til å være til nytte og glede for flest mulig. Siviløkonomene har en gruoppvekkende tendens til å hevde sin rett, men å glemme sin plikt.

Derfor bør ikke folk i Søgne og Songdalen lytte til dem akkurat nå.