Det er helt innlysende at tariffavtaler er inngangsporten for et seriøst arbeidsliv, som sikrer at arbeidstakere får rettferdig lønn og gode arbeidsforhold.
Slik jeg har forstått det, er det ikke en eneste frittstående pub eller restaurant i Kristiansand som har tariffavtale med en fagforening, det er naturligvis ikke spesielt overraskende da man leser den særdeles gode og nedslående artikkelen i Fædrelandsvennen, som avdekker meget grove brudd på regelverk, billig arbeidskraft og generelt uverdige arbeidsforhold.
Jeg spør meg videre hvorfor er det slik at godt honorerte leger og advokater ofte er organiserte i sine fagforeninger, mens arbeidsgivere og arbeidstakere i lavtlønnede bransjer viser liten interesse for partsamarbeid?
Hvis jeg hadde drevet pub eller restaurant i Kristiansand hadde jeg anbefalt alle mine ansatte å organisere seg, slik at vi kunne fått en ordentlig ryddig avtale for begge parter, for deretter spredt det glade budskap til kunder, samarbeidspartnere og gjester.
Her snakker vi omdømmebygging med fornøyde ansatte og verdige arbeidsforhold, med tilsvarende fortjeneste.
Vi forbrukere kan ikke støtte virksomheter som driver systematisk i strid med lover og regler og undergraver et seriøst arbeidsliv. Konsekvensene er alvorlige både for arbeidstakere som blir berørt, og for bransjer som rammes.
Nå som dette er så godt belyst i Fvn, håper jeg arbeidsgivere og arbeidstakere kan enes, og at kommunen i det videre velger prekvalifiserte restauranter når slike tjenester skal kjøpes eller benyttes.