Lederen i Fædrelandsvennen på torsdag avslutter det siste avsnittet slik, men dette er omtrent det eneste fornuftige som blir uttalt i artikkelen. Ordet «myrderier» blir gjentatt, og leseren må forstå at det er Israel som har skylden. Dette er en veldig skjev og usann beskrivelse av situasjonen.
Hamas startet krigen, og Hamas har mulighet til å avslutte den - ved å overgi seg og løslate gislene de har tatt. Israel fører en legitim krig mot en motstander som tar i bruk hele registeret av ulovlige virkemidler. Hamas: ●gjemmer seg blant sivile ●øver opp mindreårige ned til 7 år i våpentrening og hat ●kler sine soldater i sivile klær - stikk i strid med Genèvekonvensjonen.
●har bygd sine tunneler under sykehus og skoler
Dette har gjort Israels forsvarskamp ytterst vanskelig. Hvem er soldat og hvem er sivil?
Fædrelandsvennen spør hva som skal skje når krigen er over. Med den vinklingen artikkelen har bør det være riktigere å spørre seg hva som skal skje hvis Israel legger ned våpnene.
For da vil Hamas få anledning til: ●å fortsette å skyte raketter mot sine naboer ●å bygge seg opp igjen militært og gjenta den 7.10 - noe de har sagt at de vil ●å fortsette gisseltaking idet de ser at dette lønner seg
Krigen er en stor tragedie for Gaza og for Israel. Norge mistet 10 soldater under de 20 årene i Afghanistan, og det førte til en nasjonal oppmerksomhet hver gang det skjedde. Israel, med en litt større befolkning enn den norske, har mistet 570 soldater så langt etter fire måneders krig. Israels tap av soldater skjer nettopp fordi landet søker å unngå store sivile tap. Så langt det lar seg gjøre søker man å lede sivilbefolkningen bort fra kamphandlingene. Man kunne i større grad ha bombet fra luften og spart soldatliv, men da hadde de sivile tapene vært langt større.
Man kan sitte på sin høye hest og mene mangt og mye om hvordan krigen skal ta slutt. Dette gjør man i en svært enøyet leder i Fædrelandsvennen, tusener av kilometer borte fra krigssonen.
