Palestinske aktivister sier imidlertid at de ikke hater jøder, dem har de levd sammen med i mer enn tusen år. Men de hater okkupasjonen.

Da staten Israel ble proklamert i mai 1948, leste landsfaderen, Ben-Gurion, opp fra uavhengighetserklæringen lovnader om full sosial og politisk likhet for alle, uavhengig av rase, religion eller kjønn. Men kort etter ble det innført militære unntakslover for den arabiske befolkningen. Det innebar en rekke begrensninger, samt at militært personell kunne gjennomføre arrestasjoner, innføre portforbud, stenge bedrifter, for eksempel aviser, og flytte arabere og beduiner bort fra sine landsbyer.

Disse militærlovene ble avskaffet ved slutten av 1966. Men i juni 1967 okkuperte Israel Vestbredden og Gaza, og igjen ble det innført militærlovgivning for en befolkning som var under israelsk kontroll. I praksis ble det innført apartheidliknende forhold fra første stund, ifølge en tidligere israelsk regjeringsadvokat. Tiden fra desember 1966 til juni 1967 var således det halvåret som Israel reelt kunne kalle seg et demokrati.

Det er dette som er bakteppet når palestinere og palestinavenner ønsker seg fritt Palestina, dvs frihet og likhet for alle menneskene som bor «mellom elven og havet». At Israel har kommet for å bli, skjønner alle. Men skal en annen befolkningsgruppe av den grunn måtte leve i ufrihet? I politiske fora i Vesten, inkludert Norge, snakkes det på autopilot om tostatsløsning som prioritert løsning, samtidig som israelske ledere uttrykker klart at det er uaktuelt. Dermed bidrar Vesten til å opprettholde status quo, og palestinernes lidelser forlenges. En kjent aktivist i Betlehem uttrykker seg omtrent slik: «Jeg blåser i om det blir en-, to- eller trestatsløsning (USA har vel en femtistatsløsning...), bare vi kan leve vanlige liv i frihet og trygghet, og med samme rettigheter som andre. Å kunne dra på jobb uten hindringer og sende barna til skolen og vite at de kommer trygt hjem igjen. Og reise fritt omkring slik som andre folk.»

Det er denne friheten vanlige palestinere ønsker. Er det for mye forlangt? Kan dette virkelig skremme noen? Eller provosere? Hvis dette er uforenlig med Israels eksistens, så er det nok staten Israel som trenger en forandring.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.