Kommer du til Fødselskirken i Betlehem for å se hvor Jesus-barnet ble født, så bare følg strømmen av folk. Skal alle til en stall? – Nei. Ned til ei grotte under kirka. I ei nisje der skal krybba ha stått. Men se! – Ei stjerne i golvet markerer fødestedet.

Det at Jesus ble født i ei grotte – har du hørt det i en juleandakt noen gang? Hvor ble det av «stallen»? På den greske grunnteksten fins ikke det ordet. Men var der en krybbe , ligger tanken om at den befant seg i en stall, nokså nær. På norsk er imidlertid det et rom for hester. Ingen hadde slike dyr i Betlehem, de var for soldater. Men esler var der helt sikkert. Tok Den hellige familie opphold i et sauefjøs med bare husets esel til stede, mon tro? Og det måtte låne vekk krybba si?

For ifølge Lukas ble barnet lagt i ei krybbe. Noe «husrom» fant de ikke. Dit kom sauegjeterne samme natt. Vismennene kom trolig mye senere, for de «gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor» (kap 2,11). Vakre fortellinger har ofte dramatikk – den onde Herodes myrdet alle barn der som var to år eller yngre. Men i hast for Josef med sine til Egypt.

At vismennene ankom etter ei tid, er rimelig fordi Jesus ble omskåret på den 8. dag. Da ”renselsestiden var forbi”, skjedde det i Jerusalem. Etter 3. Mos. 12,2f. skulle det skje 33 dager etter omskjærelsen – altså minst 40 dager etter fødselen (Luk 2.22f.).

Kirkefaren Justin Martyr drev filosofskole i Roma, men var født i Nablus, ca 70 km fra Betlehem. Han skriver ca år 157: ”Det fins en landsby i jødenes land, 34 stadier [7 km] fra Jerusalem, hvor Jesus Kristus ble født og som du også kan forhøre deg om i skatteregistreringene foretatt av Kvirinius, den første prokuratoren i Judea” (”Apologia”, I:34). Og ca 10 år senere: ”Men da barnet skulle fødes i Betlehem og Josef ikke kunne finne losji der i landsbyen, tok han inn i ei viss grotte nær ved, og det var mens de var der at Maria fødte Jesus og plasserte ham i ei krybbe” (”Tryphone” 78).

Ifølge kirkefaren Origenes ca år 247: ”(..) at ei grotte blir vist fram i Betlehem hvor Jesus ble født og krybben i grotta er der hvor han ble svøpt.” (”Contra Celsum” 1:51).

Biskop Eusebius, ”kirkehistoriens far”, skriver ca år 338 at Helena, keiserens mor, lot reise en kirke over grotta i Betlehem hvor Frelseren ble født (Konstantin-biografien, 31 og 33).

At Helena reiste en kirke over grotta, bekreftes i kirkehistoriene til Sozomen (Bok II,2) og i S. Scholasticus (kap.17), begge ca år 440. Kirken ble vigslet 31. mai år 339. En åttekantet runding var plassert rett over grotta for at en kunne se ned. En pilegrim fra Italia syntes trappene ned fra koret var ”fryktelig smale”. Det er de nå også!

Ca. år 400 bor kirkefaren Hieronymus i ei nabogrotte og oversetter Bibelen til latin. Han forteller hvordan keiser Hadrian rundt år 135 jaget de kristne – som han anså som å være en jødisk sekt – bort fra både Golgata og Fødselsgrotta i Betlehem: ”I rundt 180 år var stedet for oppstandelsen opptatt av en statue av Jupiter (..)” Videre skriver han: ”(..) til og med i mitt eget Betlehem, det mest velsignede sted i Verden (..) ble overskygget av en Tammuz-lund”. Og den samme grotta ”hvor Jesus-barnet kom med sitt aller første smerteskrik, ble gjort om til et elskovssted for Venus” (”Brev 58,3). Hvorfor det på et så antatt øde sted som lille Betlehem og der over ei spesiell grotte? Jo, det ligger nær å anta at stedet allerede rundt år 135 var gjenstand for kristen kult – fordi det ble ansett som Jesu fødested.