Har selv vært pårørende både på Valhalla og Kløvertun. Hjemmesykepleien har dessuten vært min fantastiske arbeidsplass et par tiår før pensjonisttilværelsen.
All honnør til brukere som står frem i media og snakket om viktigheten av god rehabilitering for å kunne klare seg hjemme. Det er NÅ vi må si ifra hva vi er i ferd med å miste.
På Kløvertun er rommene av god størrelse med direkte og lett vei inn til badet. God plass til å forflytte seg med forskjellige hjelpemidler. Selve badene er også god størrelse på. Alle får enerom. Det er treningsrom med forskjellige utstyr. Det er lange brede ganger. Lett å komme ut. Trenger ikke vente lenge på heis. Det er lett å finne frem i bygningen.
Parkeringsplasser for pårørende er ikke vanskelig å finne.
De ansatte kan det med rehabilitering.
Altså: alt ligger til rette for god opptrening av en funksjonsnedsettelse, før en kommer hjem.
Så har vi Valhalla med 12 ØHD-plasser og 72 korttids/avlastningsplasser.
Ikke alle er enerom (nesten sikker på det). Gangene er korte… vanskelig å finne frem. Bygget har mange etasjer. Det er ikke treningsrom der (hvis en da ikke har klart å trylle frem et...). Rommene er mindre, badene er mindre og er dessuten i forgangen inn til rommene.
Så har det vært slik at det ikke alltid står klar ei seng på Valhalla for korttidsplass dersom en utskrives fra sykehus, eller skulle trenge en plass på sykehjem direkte fra hjemmet av ulike årsaker. Nå vil det altså bli færre senger dersom Kløvertun legges ned.
Dermed blir det enda større kamp for å få plass på korttidsopphold når det trengs. Kan ikke si jeg ser lyst på det å måtte trenge en korttidsplass/ rehabiliteringsplass ved evt. funksjonsnedsettelse som evt kan trenes… eller ikke.
Målet for rehabilitering er å få brukere i størst mulig grad til å klare seg i hjemmet, men da må også forholdene legges til rette for dette for dem med større funksjonsnedsettelser etter operasjoner, fall, ulykke, sykdom etc. Man vil da også bli tryggere på å klare seg hjemme.