For ikke lenge siden ytret fhv. ordfører i Kristiansand misnøye og kritiserte regjeringen for plan om å gjennomføre avstemming i Søgne/Songdalen, om gjenopprettelse av kommunene. Så kastet Kristiansands nye ordfører seg på vogna og gir gass for å stanse forslag om lovendring i Stortinget. Synes som om herrene har fortrengt at rådgivende avstemminger angående sammenslåing ble gjennomført 2016, der «nei takk» ble svaret fra 62,4 prosent i Søgne, 55,4 prosent i Songdalen, 66 prosent i Lillesand og 63,1 prosent i Birkenes. (Opprinnelige plan var ny robust storkommune bestående av Søgne, Songdalen, Birkenes, Lillesand og Kristiansand.)

Kristiansand og Songdalen vedtok å gå videre med en plan om sammenslåing av Kristiansand, Søgne og Songdalen, der Songdalens «ja» forutsatte «ja» fra Søgne, men Søgne takket «nei».

Av en eller annen svært merkelig årsak, evnet så Fylkesmannen faktisk å anbefale tvangsgiftet i et brev til departementet i september 2016. Hvordan Fylkesmannen evnet å konkludere slik, det vet svært få.

Hvor i himmelens navn og rike ble det av Birkenes og Lillesand kommuner, som begge var del av «Plan A»! De forsvant stille, pent og pyntelig i dimman – som dugg for sola! (...et tvangsgifte inkl. disse, ville jo gitt en særdeles robust storkommune. («Robust» var jo mantra til kommunalminister J.T. Sanner m/flere i de dager.)

Vel, så til verkebyllen om oppløsning av Kristiansand bør skje! Det synes som om de fleste spor (bortsett fra et robust bygget Søgne-skilt) av Søgne og Songdalen er visket bort, lagt i kiste og kremert. En vil anta at en føniks-fugl i Søgne og Songdalen-drakt trolig vil forbruke en uhorvelig mengde skattepenger for å få fjærdrakten tilbake i flygedyktig stand.

Uansett, all den tid en fremdeles kjenner den sterke, bitre eimen av urent trav fra 2016, synes det ikke direkte urimelig å lytte til folket, for dersom politikere ikke lytter til folket, hvem skal de da lytte til? Om folkets røst da sier «vi forblir i Kristiansand», så la det skje. For folket har talt, igjen.

En vil formode at majoriteten av de som ikke blir enige i resultatet trolig, i beste sørlandsstil, vil si: «Mi lige de’ ikkje, men de’ æ greit».

Tør en være så bold å minne nyvalgt Kristiansand-ordfører på at Søgne og Songdalen i 2017 i Stortinget ble tvangsgiftet med én stemmes overvekt. I denne dansen kan det også stå på én stemme, så ordføreren kunne med fordel unnlatt å uttale seg om det, da det ble ganske så historieløst og tafatt. I tillegg, hvorfor synes ordføreren så redd folkeavstemning? Det er jo lokaldemokrati i ypperste klasse!

Hvor dette skal ende, det vet kanskje bare de som deltar på referatfrie møter bak lukkede dører eller de som på Stortinget kanskje blir pisket til lydighet.

Dersom en blir kvitt den bitre eimen av urent trav, er det rimelig sannsynlig at politikerforakten også får et skudd for baugen – og det synes vel være på tide.

«Gjør rett – frykt intet.» Og sånn går nu dagan.