Vi har i det siste lest om kriminaliteten i Oslo der politiet setter inn ekstra mannskaper for å få kriminaliteten under kontroll i bydelen Grønland. Her må politiet ta mannskaper fra andre områder i Oslo. Dette selv om det er massevis av politifolk som står uten jobb. Så her kan vi lett komme til å leke stolleken. Vi tar politifolk fra A og fører over til B, og så får vi håpe at kriminaliteten ikke øker i A.

Her kan en begynne å lure på hvor justisministeren er. Ekstra bevilgninger ville løse mannskapsproblemet.

Også her i byen øker ungdomskriminaliteten. Spørsmålet blir hva kan en gjøre for å stanse denne utviklingen. En ting er iallfall sikkert, vi trenger ikke flere offentlige utvalg som skal fortelle oss hva vi må gjøre. Det kreves handling.

Ungdom blir ikke plutselig kriminelle, eller går løs på politiet. Denne oppførselen starter allerede i skolen. Vi hører og leser om lærere som blir skjelt ut, elever som kommer og går i timene, sitter med luer og yttertøy i timene. Og hva kan læreren gjøre, jo sende de til rektor. Men der gidder de ikke gå, da tar de en tur på senteret istedenfor. Melding med hjem blir bare ledd av. Disiplinen på skolen begynner å nærme seg null. Elevene ser at konsekvensene av deres handlinger er minimale.

Disse elevene vet også veldig godt at er de under den kriminelle lavalder, så konsekvensene av straffbare handlinger er minimale. Og de vet også meget godt at er de under 18 år, så blir en eventuell straff i normale tilfeller samfunnsstraff eller betinget fengsel. Det vil si at de slipper å sone en straff dersom de ikke begår ny kriminalitet i en periode som retten bestemmer.

Etter å ha gjennomført hundrevis av rettssaker, mange med ungdommer under 18 år eller ungdommer i 18-19-årsalderen, er det etter min mening to ting en bør gjøre umiddelbart for å stanse utviklingen. Det er konsekvenser og mer politi i gatene. Dette vil og måtte føre til en styrking av både påtalemyndighet og rettsvesen samt fengselsmyndighetene.

For å ta konsekvenser. Er du over den kriminelle lavalder, men under 18 år, så er straffen normalt mild, som oftest samfunnsstraff eller betinget fengsel. Samfunnsstraff er noe de fleste ungdommer ler av, betinget fengsel det samme. Til og med kortere fengselsstraffer fører ofte til at resultatet etter soning blir en høyere status i gjengen. Kriminalitet som blir henlagt pga manglende ressurser, åpner samtidig opp for at ungdommer ser at ikke alle ulovlige ting blir etterforsket engang. Det er lett å skylde på politiet når saker blir henlagt, men de er ikke problemet. Problemer er de politikere som ikke bevilger pengene politiet trenger for å stoppe en uønsket økning av kriminalitet.

Styrking av politiet, slik at flere blir synlige i bybildet, samt styrking av påtalemyndighet slik at saker blir raskt behandlet og fremmet for retten, er en del av løsningen.

Konsekvenser er viktig. Ungdommer må føle på kroppen at de får en straff. Her kan ungdomsanstalter være en løsning. Der ungdommer får sin frihet kraftig begrenset, samtidig som fagfolk er ansatt for å hjelpe, og de må få en straff som gjør at de må være i en anstalt over lengre tid, hvor det er skole osv. På den måten kan miljøer løses opp, samt at ungdommene får føle på kroppen at straff er noe de bør unngå i fremtiden.

Så løsningen er etter min mening ikke så vanskelig. Problemet er bare at det koster penger. Penger staten må stille opp med før det er for sent , og vi mister kontrollen.

Vi må slutte å forstå oss ihjel på ungdom som er ute av kontroll.

Alt trenger ikke være så fryktelig vanskelig hele tiden. Det som vil bli spennende, er om politikerne vil øke bevilgningene til de etater som trenger det, eller om vi bare får noen fine ord i taler og nye utvalg som blir nedsatt.

Innlegget er forkortet. Red.