Hun prøver å spise på veggen og får i seg noe plast som hun finner. Hva som helst for å stagge sulten. Plutselig går døra opp. Hun er funnet og blir reddet.

Grisen var en av 76 utmagrede griser som fortsatt var i live på gården til bonden (hadde 1500 griser) som var ansvarlig for denne motbydelige dyretragedien som heldigvis ble oppdaget, men altfor sent. Rundt den «heldige» lå det døde griser overalt.

Dette er Norge i dag, og denne bonden er ikke den eneste som har dyremishandling som agenda og på samvittigheten. Med få unntak bryr politikerne seg ikke om dyrs lidelser (de kan jo ikke stemme) og ser på dyr som ting og ikke skapninger med behov og følelser. Politikerne har med overlegg sviktet dyrene.

Dyrepolitiet som ble opprettet for en tid tilbake får ikke nok midler, og i noen politidistrikt har de til og med valgt å sette dyrepolitiet til å jobbe med andre saker i perioder. Mattilsynet, som i flere tilfeller kunne stoppet dyremishandlere og forhindret dyretragedier og lidelser, er i en fortvilet situasjon og får ikke nok bevilgninger. De er ikke i nærheten av å ha nok ansatte og holdes opptatt med andre oppgaver fordi politikerne ikke bryr seg om dyr som lider og fraskriver seg ansvaret samtidig som de lever godt med at dyr i nød må vente.