Har regjeringen misforstått det grønne skifte i industrien?

Samtidig øker faren for karbonlekkasje ved at planlagt virksomhet flyttes ut av Norge.

Forslag til statsbudsjett legges frem samtidig som rapporten fra Klimautvalget 2050 varsler om behovet for en kraftig omstilling mot lavutslippssamfunnet. Det hersker ingen tvil om at videreutvikling av en grønn norsk industri blir helt avgjørende for å sikre norsk økonomi når olje- og gassproduksjonen må fases gradvis ut.

Budsjettforslaget kom derfor som en stor overraskelse på norske industribedrifter. I Hurdalsplattformen er regjeringen helt tydelig på at den vil videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje.

CO2-kompensasjonsordningen ble innført av EU for å kompensere økte kostnadene for industrien som følge av det europeiske kvotemarkedet. Ordningen benyttes hittil av 12 land inkludert Norge. Industrien rammes ikke direkte av kvoteprisen, men gjennom økte kraftpriser som følge av dyrere kull- og gasskraftproduksjon.

Samtidig tjener den norske stat stort på de økte strømprisen gjennom eierandeler i norsk kraftproduksjon og salg av CO2-kvoter. Oslo Economics har beregnet statens inntekter i perioden 2021-2030 til 39 milliarder fra kvotesalg og 593 milliarder fra økte kraftpriser.

Til tross for disse betydelig økte inntektene foreslår regjeringen nå å nesten doble kvoteprisgulvet i CO2-kompensasjonsoridngen til 375 NOK. Hevingen av gulvet er beregnet til 2,4 milliarder kroner. Dette er vil gå direkte inn på bunnlinjen til bedriftene.

For oss er det helt uforståelig når regjeringen samtidig har vært tydelig på at de er opptatt av å styrke grønn norsk industri og kutte klimautslippene. Forslaget til statsbudsjett vil føre til det stikk motsatte.

Eyde-klyngen har 20 store industribedrifter som kjernemedlemmer. Samtlige reagerer kraftig på endringene i CO2-kompensasjonsordningen.

Eramet Norway melder for eksempel at regjeringens innføring av det såkalte «gulvet» i kompensasjonsordningen vil svekke bedriftens årlige resultater med mer enn 200 millioner kroner i året. Det foreslåtte siste løftet som utgjør om lag 100 millioner kroner i året var ikke kjent da bedriften tok sine investeringsbeslutninger på de pågående prosjektene for energieffektivisering og karbonfangstpilotering i Sauda. Denne uforutsigbarheten, sammen med svakere økonomiske resultater, kan gjøre det vanskeligere å få gjennomslag for nye, planlagte klima- og energiinvesteringer hos de franske eierne.

Elkem har også meldt om tap på over 200 millioner kroner årlig som konsekvens av forslaget. Dette kan gjøre at investeringer vil være betydelig mindre attraktive i Norge kontra andre land, og på sikt medføre at produksjon flyttes ut av landet. Dette står i sterk kontrast til EUs ferske enighet om «Critical Raw Materials Act» som fastslår at silisium, som Elkem produserer, er en kritisk råvare for å lykkes med det grønne skiftet, og som vi trenger å sikre europeisk produksjon av.

Alcoa melder i sine innspill til statsbudsjettforslaget at de foreslåtte endringene vil gå direkte utover bedriftens planlagte investeringer i klimakutt og energieffektivisering ved aluminiumsverkene i Mosjøen og på Lista. Bedriften peker også på at forslaget svekker forutsigbarheten og troverdigheten til norsk industripolitikk. Dette svekker konkurranseevnen til norsk prosessindustri og truer industriens investeringslyst i Norge.

Prosessindustrien i Norge står klare til å bidra i det grønne skifte. Vi vil skape arbeidsplasser og nye inntekter fra utslippsfri virksomhet. Men bedriftene trenger forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser. I Eyde-klyngen velger vi å tro at regjeringen har misforstått konsekvensene av budsjettforslaget. At den vil stå bak sine løfter i Hurdalsplattformen og i dialog med de andre partiene på Stortinget finner løsninger som sikrer det fremtidige norske lavutslippssamfunnet.