Nå er vel de fleste argumenter benyttet opptil flere ganger. Veldig tydelig ser vi dem likevel enda en gang i Odd Nordmos siste innlegg ”Sørlandet og Agder vil bli sett og hørt” .

Nordmo (H) er en sentral politiker i Kristiansand. Men derfor er innlegget hans alvorlig. For han går lenger: Om Søgnes flertall skulle velge å skille lag med Kristiansand, vil vi altså etter Nordmos mening bli uvenner og ikke-samarbeidende ”på svært mange år”. Hvor mange? Dette er trusler, Nordmo, skremsel, for det han sier, er jo egentlig: ”Gjør dere ikke som jeg (vi) vil, så ta følgene”.

Jeg formoder at for de fleste søgninger, innbefattet jeg selv, er og har Kristiansand alltid vært, – ”vår” by. Det gjelder i høy grad, uansett utfall. I parentes bemerket ser jeg at Nordmo opplyser om svigermødre både fra Søgne og Songdalen. Ja, vi er (heldigvis) ganske innfiltret i hverandres gamle kommuner – min var fra Kristiansand.

Men igjen – slik nå saken etter alle omstendighetene virkelig er blitt, er det om å gjøre at denne tillyste folkeavstemningen kan gjøres på et så saklig og uavhengig grunnlag som mulig. Så får vi se hvordan resultatet blir. Dermed må vi ta det derfra. Men det kan godt være at trusler fra Nordmo og enkelte andre virker akkurat motsatt av sin hensikt?