Pressevakten i selskapet beklager det hele, og viser til tekniske problemer med toget. «Rødt-veteranen mener tog-infrastrukturen i Norge har store problemer, og at Sørlandsbanen ikke får nok penger. -Konkurranseutsettinga til Solberg- regjeringa har satt i gang den seigpininga av Sørlandsbanen, som vil føre til togdød her om få år, sier han.»

Vi er enige om at hele strukturen rundt Sørlandsbanen er utdatert og gammeldags, det hele virker så nittehundretalls og førkrigsaktig.

Jernbanesektoren har skapt et bilde av strukturelle problemer og sendrektighet i alle ledd, og en inngrodd motvilje mot forandring og modernisering.

Fjermeros forteller at han reiser veldig mye med tog, og er vant til forsinkelser. Men nå, etter konkurranseutsettingen, har han penset inn på kritikk av systemet, og legger skylden på Erna Solberg.

Her har vi nok ulikt syn: Det er vel først etter Solberg-regjeringen at ineffektiviteten og de strukturelle problemene er kommet tydeligere frem i lyset, og endelig kan Fjermeros rette kritikken mot Solbergs privatisering av togdriften. Men han vet godt at de strukturelle og organisatoriske problemene har linjer mye lengre tilbake. Fjermeros vil si at jernbanesektoren får for lite penger. Jeg vil hevde at jernbanesektoren får altfor lite ut av de enorme bevilgningene de årlig tildeles. Visst er det et etterslep i kvalitet og effektivitet, men det trenger ikke skyldes mangel på penger, men på vilje eller evne til effektivisering og omstilling. Den viljen tror jeg imidlertid er til stede i fullt monn i dagens jernbaneadministrasjoner: konkurranseutsettingen har satt dem kniven på strupen, nå må de vise at de kan drive effektivt. Når Follobanen, til 40 milliarder! – en svimlende sum! – kollapser før en uke er gått, er det totalt uforståelig.

Likevel mener jeg det er riktig å satse på effektive lokalbaner/bybaner i storbyene. Passasjertrafikk på Sørlandsbanen er derimot forhistorisk: store kostnader og lavt passasjergrunnlag. Her bør vi i stedet legge til rette for trygge og gode veier, en fremtidsrettet infrastruktur for miljøvennlige biler. Det gir mye bedre fleksibilitet, flere busstilbud med tettere frekvens og bedre regularitet, og lavere driftskostnader.