I 2018 ba fredsprisvinner Dr. Denis Mukwege fra Kongo oss om å ikke glemme barna i koboltgruvene i Kongo. Vi glemte dem. Etikken blir fort glemt når målet er så politisk korrekt som et grønt skifte og nullutslippssamfunn.

Ingen bevisste forbrukere vil ha på seg klær som kan kobles til barnearbeid, kjøre på russiske vinterdekk, spise kjeks med palmeolje og en Jaffa-appelsin fra Israel. Et batteri med kobolt fra gruve med barnearbeid i Kongo er derimot greit. Vi trenger jo ikke snakke om det.

Kobolt er et nødvendig metall i litium-ionbatterier som brukes i elbiler og mobiltelefoner. Batteriet i en elbil vil normalt inneholde 6-9 kg kobolt. Det grønne skiftet skaper et stadig økende behov for dette metallet globalt.

Om lag 60 prosent av verdens koboltutvinning skjer i Kongo.

Ca. 20 prosent av denne mengden utvinnes manuelt i mindre gruver (artisanal- and small scale mining ASM). Her er det ofte svært helsefarlige arbeidsforhold og her jobber også barn. Amnesty International har jobbet for å få dette på dagsorden.

Størstedelen av Kongos kobolt eksporteres til Kina. Kinas ferdigraffinerte kobolt benyttes i all hovedsak til batteriproduksjon innenlands. Flere europeiske og amerikanske elbilprodusenter har fabrikker i Kina.

Kinas ferdigraffinerte kobolt er ikke lett å spore tilbake til den enkelte gruve i Kongo.

Det bør være kjent at Kinas holdning til menneskerettigheter er noe ulik vår. Hvor stor interesse har kinesiske batteriprodusenter av å sjekke om deres kobolt er etisk? Svært liten hvis ikke elbilprodusenter og elbilkunder krever det.

Noe positivt skjer. 1. juli i år trådte den nye åpenhetsloven i kraft i Norge. Målet med denne loven er å fremme næringslivets respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjonen av varer og tjenester. EU har samme type lov.

Det er påfallende at elbiltester ikke nevner et ord om bilen har et etisk batteri eller ikke.

Kongos myndigheter har startet et program for å regulere all ASM virksomhet. Et ambisiøst program som dessverre hemmes av de interne forholdene i landet og mangel på kvalifisert personell.

Så langt er det vanligvis dyrere bilmerker og modeller hvor etisk batteri blir omtalt av produsent. Et eksempel er Volvo og Polestar som lover etisk batteri ved hjelp av det de kaller «blockchain» sporingsteknologi, i tillegg til andre tiltak som for eksempel inspeksjon direkte på gruve-lokaliteten. Mercedes vil ta kontroll over hele produksjonskjeden av kobolt for å sikre tilgang til nødvendige råstoffer og god etisk standard.

Det sunneste og etiske alternativet koster alltid mest. Hva med vanlige folk som må kjøpe elbil til en overkommelig pris? Det er påfallende at elbiltester ikke nevner et ord om bilen har et etisk batteri eller ikke. Dette er viktig forbrukerinformasjon. Her bør Fvn gå foran med et godt eksempel.

Dr. Mukwege presiserte at han ønsker internasjonale gruveselskaper tilstede i Kongo, men at de må være seg sitt ansvar bevisst og jobbe for ivaretakelse av menneskerettigheter for gruvearbeiderne og ikke godta barnearbeid.

Det grønne skiftet trenger hver kilo kobolt som utvinnes i Kongo. Det er måten det gjøres på som må endres.

Vi som forbrukere må våge å stille elbilforhandlerne det vanskelige spørsmålet om etisk batteri og sporbarhet til kobolten i batteriet.

Kilder: Financial Times, Amnesty International, Norsk elbilforening, Volvo, Polestar, Harvard T.H. Chan School of Public Health, NRK, U.S. DEPARTMENT OF LABOR – Bureau of International Labor Affairs, UNICEF, UNCTAD, Europaparlamentet.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.