Her i landet har alle lov til å overnatte i skau og hei, samtidig som vi har plikt til å ta med søppel hjem, ikke skade trær, og flytte teltet etter to dager. Vi skal ikke lenger enn til Danmark før det er forbudt å sette opp et telt i skauen, unntatt der det er «afmærkede lejrpladser».
Alle jeg har snakket med er enige i at det er lurt å begrense telting i Bertes og på Hamresanden (fordi der er det campingplasser), og i små områder som Paradisbukta (fordi telting der fortrenger folk som vil på badetur).
Men betyr dette at vi trenger å forby telting i hele Jegersberg?
Kaisa Hansen-Suchow forteller i boka «Oss mot verden» at telting var den eneste sommerferien mora hennes hadde råd til. Også på telttur var det forskjell på folk – noen av ungene bodde i båt med kjøleskap og hadde fri tilgang på brus, mens Kaisa og moren hennes bodde i et lite telt og spiste nudler. Men alle kunne leke, bade og være ute.
For de som ikke har hytte og båt, er det ekstra viktig å kunne telte i nærområdet sitt. Er det virkelig nødvendig å frarøve ungene gleden ved å telte ved Tredje Stampe, fordi noen få misbruker friluftsloven og forsøpler? Var det ikke søppel i Baneheia før 2021, da vi hadde teltforbud?
Et forslag til forskrift som forbyr telting på Odderøya, i Baneheia og i Jegersberg er nå på høring, og høringsfristen er 15. oktober. Jeg håper glade teltere vil si fra til kommunen om fine turer i nær-naturen vår – ellers kan allemannsretten bli kraftig innskrenket i Kristiansand.