Jeg stiller meg bak de uttalelser han har, og jeg synes det er modig og flott at han ønsker å dele sin historie med oss.
Menigheten Samfundet er et konservativt, lukket kirkesamfunn lokalisert i Kristiansand og Egersund. I Kristiansand eier og driver menigheten 3 friskoler; en barne- og ungdomsskole i Kristiansand sentrum, en barneskole på Dvergsnes og en barneskole på Oftenes i Søgne. Ifølge Brønnøysundregisteret mottok menigheten 37 millioner kroner i stats- og kommunalstøtte til skoledrift i 2021. I det følgende vil jeg argumentere mot at denne menigheten burde drive skole i det hele tatt.
Jeg er vokst opp i menigheten Samfundet, og meldte meg ut når jeg var 23 år gammel. Et dømmende menneskesyn og tanken om at ”vi er de eneste rette”, samt ekskludering av utbrytere, var grunnen til at jeg meldte meg ut. Jeg ønsket heller ikke at barna mine skulle føle på det utenforskapet jeg opplevde da jeg vokste opp.
Når man går på en lukket, privat skole blir man isolert fra omverden. Som oppvoksende barn blir man fortalt, gjennom hele barne- og ungdomsskolen at ”vi er de eneste som har rett og alle andre tar feil.” Man blir nærmest fiendtlig innstilt, og samtidig oppfordret til å holde avstand til utenforstående. Det blir en ”vi mot dem”-mentalitet. Denne systematiske måten å prøve å forandre menneskers måte å tenke på er indoktrinering av verste sort.
Da jeg begynte på videregående skole opplevde jeg at den tidligere isolasjonen var til hinder for å skape nye vennskap og nettverk. Jeg utviklet sosial angst og det var vanskelig å passe inn. Når man er vant med at alle aktiviteter gjennomføres via menigheten – alt fra idrettsaktiviteter og musikkundervisning til kjøreskoleopplæring – ja da blir du skjermet i en slik grad at det er skadelig for både kropp og sjel. Så denne måten å totalskjerme barn og unge på synes jeg ikke er forenelig med offentlig støtte fra statskassa. Det skaper uhelse.
Når noen melder seg ut av Samfundet opplever mange å bli skjøvet bort, i større eller mindre grad. Og det er ikke bare meg som har opplevd negativ sosial kontroll, utfrysning og tap av den gode kontakten med familie og venner. Smerten og fortvilelsen deler jeg med mange, og jeg vet at jeg ikke er alene. Vi er mange som ser at det er urimelig at mennesker skal bli behandlet på denne måten. Det er merkelig at norske myndigheter aksepterer en slik måte å påvirke barn og unge på. Så derfor spør jeg: ”Bør menigheten Samfundet få drive sin egen skole?”