Du peker på slitte skoler, bygningsmasse og utstyr som forfaller. Et forhold som barn ikke vektlegger like sterkt som ansatte.

Ledelsen på skolene ser forfallet. Rektor, skolens bedriftsleder. Jeg tenker om din avdelingsleder, i din bedrift, mangler gode rutiner for jevnlig å fremme sin avdelings økonomibudsjett og vedlikeholdsbudsjett, så hadde du reagert ganske snart og fått gode rutiner på plass. Det er ikke politikk, men styring med jevnlige tilbakemeldinger og klar beskjed om tilstand. Med det hadde bedriften over tid bygget økonomi til ønsket oppgradering eller fornyelse når tiden er inne. Det er din avdelingsleder (rektor) som fremmer behovet på dine vegne. Du eller din ledelse hadde gjort mye for å komme vedkommende avdelingsleder (rektor) i møte. Har skolene kultur for slike ovennevnte rutiner? Jeg vet ikke, men jeg spør? Eller tildeles hver skole penger etter et budsjett som rektor er underordnet? Jeg er sikker på at om kommunedirektør Camilla Bruno Dunsæd, eller den hun måtte bemyndige, ble forespeilet et så nøkternt budsjett fra en gitt spesifikk skole, så hadde hun anbefalt hvert et øre for bevilgende myndighet.

Styring etter budsjett i gode tider er selvsagt lettere å betjene enn i trangere tider, men desto viktigere. Man tvinges til å tilpasse standard som er god nok for en tid. Din generasjon er etter min mening for en «luksusgenerasjon» å regne, men en luksuriøs tilværelse er i endring, for mange av oss – noe mer tilpasset enn hva man har vært vant til. Det må vi leve med.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.