Skolen er blitt en arena for politisk drakamp. Politikere løfter frem sine saker – alt fra leksefrie skoler, endring av fraværsregler og eksamensform, til skolemat, mobilforbud og detaljstyring av hvilke læremidler som skal tas i bruk.

Samtidig trekkes skolen frem som løsningen på mange av samfunnets problemer som ensomhet, psykisk uhelse, sosial ulikhet og utenforskap.

Når skolen stadig skal romme flere oppgaver, blir oppgavene for de som jobber i skolen stadig mer omfattende. Skolens formål om å danne og utdanne kommer i skyggen for alle de andre oppgavene som også skal løses.

De som søker seg til lærer- og lektorutdanningen, gjør det fordi de ønsker å undervise i fagene de brenner for. Det er kanskje ikke noen overraskelse at søkertallene til lærer- og lektorutdanningene på flere universiteter går nedover?

Fylkesstyret i Norsk Lektorlag Agder tok en rask oppsummering av alle de ulike arbeidsoppgavene vi har rettet mot elevene, som ikke er relatert til undervisningen. Listen ble lang. Det kan være alt fra å rydde opp i konflikter som har skjedd i løpet av helgen, til å følge opp ulike utfordringer knyttet til russ, rus og digital mobbing, til ikke-undervisningsrelatert oppfølging og veiledning.

I dag har ingen egentlig oversikt over alle de ulike oppgavene og forventningene på de ulike skolene. Samtidig som det stadig dukker opp nye forslag til hva som skal inn i skolen.

Denne valgkampen er intet unntak.

Det første som må gjøres er å rydde, slik at skolens oppdrag blir tydelig. Lektorlaget mener at skolen skal være et sted for elevene å lære, og trene opp tankene, i fellesskap med andre. Det er viktig for den enkelte elev og det er viktig for å skape et samfunn som har forutsetninger for å ivareta demokratiet.

Fagene må være skolens bærebjelke. Og lærerne må kunne sette grenser for hva som er akseptabel atferd i klasserommet; vi trenger gode rammer for elever som ikke fungerer i skolemiljøet. Solide faglige rammer er viktig for alle elevene, og spesielt viktig for elevene som har mindre støtte hjemme.

Vi kan få til en god skole, når de som underviser er faglig kvalifisert og har et klart mandat. Vi må derfor stenge bakdøra for at ufaglærte skal kunne undervise i skolen.

Da vil historiene fra lærerutdanningene i større grad handle om ambisjoner om å komme inn, ikke om hvor mange studieplasser som står tomme.