Byens kunst- og kulturmiljø bør heie fram planene framfor å strø rundt seg med bekymringer for hva som kan komme til å skje når kunstsiloen står ferdig.
I sommer fikk jeg med meg reaksjonene på at kunstsiloen har inngått et samarbeid med Start. Det ble stilt spørsmål med om kommersialiseringen fullstendig har tatt over kunsten. Det har tidligere kommet kritiske røster til at museet vil samarbeide med musikkfestivalen Palmesus.
Det er tydeligvis en betydelig skepsis til hva direktør Reidar Fuglestad kan finne på. Har han først ikledd seg Start-drakten, virker det som om kritikerne bare venter på at han skal invitere kaptein Sabeltann til å delta ved åpningen av siloen.
Reidar Fuglestad har bygget opp Dyreparken til et gedigent trekkplaster for byen. Han har kapasitet til å rigge Kunstsilo til det den kan bli. Det er en styrke at han kan operere i kompaniskap med styreleder Stein Olav Henrichsen som har ledet arbeidet med Munch i Oslo. Faren er at de får påmontert for mange bremser som gjør at nysatsingen ikke når det potensialet den har.
Kulturfolket må realitetsorientere seg. Det blir ikke mer offentlig støtte til kunst og kultur framover. Det blir mindre. Kulturen vil i økende grad måtte basere seg på egenfinansiering. Her er publikum en nøkkel – ved siden av sponsorer. De som absolutt vil kalle det kommersialisering, får gjøre det.
Kulturen vil i økende grad måtte basere seg på egenfinansiering. Her er publikum en nøkkel – ved siden av sponsorer.
Kunsten har til alle tider operert i pengenes verden. I oljepengelandet Norge har vi begynt å tro at kulturen for det meste kan finansieres av offentlige bevilgninger. Den kan den ikke. Kulturen må jakte publikum. Det er slik kulturen kan overleve – og vokse.
Kjernen i det Kunstsilo skal være må skje på kulturfaglige premisser. Men kunstsiloen må bli noe mer. Publikum må trekkes inn – for å se samlingen av moderne kunst. Men Kunstsilo må også arrangere utstillinger som viser det vi kan kalle kunst med en bredere folkelig appell.
Kunstsiloen og Kilden må samarbeide. De må lage opplegg som trekker folk fra hele landet og våre naboland til Kristiansand. Om mulig bør forbindelseslinjer mellom kunstsiloen og annen kunst, kultur og opplevelsessentre på Sørlandet trekkes opp. Slik er det gjort med Munch. Museet i Oslo er sentrum, men det er etablert en «Munchsti» som er innom en rekke steder i landet.
Kristiansand bør la seg inspirere av operaen i Gøteborg. I siste nummer av tidsskriftet Samtiden har vi sett nærmere på hvordan byen har utnyttet byens operahus som et trekkplaster for å få folk til å besøke byen. Nøkkelen er å komme publikum i møte. Ved Gøteborg Operaen spilles klassiske operastykker som gjerne betegnes som finkultur sammen med populære musikaler som West Side Story, Cats og My fair Lady.
Gøteborg Operan vil utnytte kapasiteten. De vil ha fulle hus. De gir publikum en god opplevelse både av musikk og byen. Folk kommer igjen. Nye finner veien.
Kunstnere og kulturarbeidere i Kristiansand må slutte å surmule for at ikke alt som skjer i tilknytning til kunstsiloen er etter deres smak. De bør glede seg over at nye tusener vil få se kunst, oppleve kultur og få et godt møte med Kristiansand.
Reidar Fuglestads jobb er å få flest mulig til kunstsiloen og gi dem en god opplevelse. Slik kan den investeringen som er gjort, gi en lønnsomhet som både byen og kulturen kan glede seg over i flere tiår.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.