Vipers og omdømme

Sakene har alle fått betydelig omtale lokalt, men også nasjonalt.

Omdømme handler enkelt sagt om hvilken oppfatning, mening og forventning vi har til en virksomhet. Et godt omdømme handler om at vi er positive til virksomheten, og at vi har tillit til det virksomheten leverer.

Et godt omdømme er alfa og omega for en virksomhet. Det være seg om det gjelder et sykehus, eller en håndballklubb som Vipers. Sponsorer av idrettsklubber er helt avhengige av at klubbene driver sin virksomhet i tråd med idrettens idealer om mangfold og inkludering og arbeid mot rasisme, diskriminering, sjikane og hets.

Vipers har de siste årene vært en enorm sportslig suksess. Kristiansandere har kjent på stolthet og glede over å ha verdens beste håndballklubb for kvinner. Sponsorer har strømmet til og fått eksponering og synliggjøring nasjonalt og internasjonalt.

Etter semifinalen i norgesmesterskapet mellom Byåsen og Vipers søndag 24. februar, omtalte den mannlige salgs- og markedssjefen i Vipers målvakten i Byåsen som «ho feite» i en facebook-tråd. Da dette ble offentlig, skapte det oppstandelse i håndballnorge.

Markedssjefen hevdet først at hans facebookside var blitt hacket, men innrømmet etter noen dager at han hadde løyet for spillerne, ledelsen og offentligheten. Sportskommentator i NRK, Jan Petter Saltvedt, påpekte tidlig at Vipers var i ferd med å få et alvorlig troverdighets- og omdømmeproblem.

Det er først og fremst to elementer som er sentrale ved lederes håndtering av omdømmekriser som er under utvikling. Det ene er at ledelsen må reagere raskt. Det andre er at de må komme med tiltak eller handlinger som er gjennomgripende og kraftfulle nok til å stoppe omdømmefallet, og som gir mulighet for å gjenopprette tillit og tro på foreningens verdier. Ledere som handler raskt og kraftfullt, kan ikke bare stoppe omdømmefallet, men hele virksomheten kan komme ut av en krise med bedre omdømme.

I saken med Vipers er det dessverre svikt på begge områdene.

Vipers-ledelsen, styret og spillerne lar det gå flere dager før de kommer på banen, og når de først gjør det, så er det med en beklagelse til den kvinnelige utøveren. Markedssjefen får en skriftlig advarsel, men får ellers beholde jobben, tittelen og plass i ledergruppen. Ledelsen gir verken intern bot, eller oppreisning til den grovt sjikanerte kvinnelige utøveren. Klubbledelse og styret holder seg stort sett unna offentligheten, og håper tydeligvis at stormen skal gå over.

Det er da det motsatte skjer: Omdømmet kom i fritt fall på grunn av manglende kraftfulle grep fra Vipers-ledelsens side, og som følge av noen totalt mislykkede opptredener på tv. De har en selvforskyldt, selvpåført omdømmekrise.

Leder for håndballforbundet og leder for Byåsen har vært tydelige på at i deres organisasjoner hadde markedssjefen fått sparken. Lokalt har Næringsforeningen, BliVakker, Hennig-Olsen Is, DNB og flere av de andre sponsorene kommet på banen og krever større åpenhet, en større reell erkjennelse av alvoret i saken og en villighet til å ta de tøffe grepene som er nødvendige for å gjenopprette tilliten til kubben. Alle ønsker at landsdelen skal ha likestilling og mangfold høyt på dagsordenen. Det er her saken står nå.

Ansvaret for å gjøre nødvendige grep for å gjenoppbygge omdømmet til Vipers hos sponsorer og i allmennheten, ligger ene og alene på Vipers ledergruppe og styre.

Vipers-ledelsen innrømmer nå at de har vært naive. Det betyr kort og godt at de ikke har hatt en god situasjonsforståelse. Det er først når de forstår hvordan saken oppfattes i offentligheten, at de kan ta de grep som er nødvendige for å gjenopprette tilliten.

I denne saken er det ikke bare markedssjefen som har feilet. Ledelsen og styret i Vipers har oppført seg amatørmessig gjennom å vise seg ute av stand til å takle tidenes alvorligste utfordring for Norges fremste, kvinnelige håndballklubb. De har vel så stort ansvar for Vipers pågående omdømmetap som markedssjefen.

Vi som støtter kubben forventer nå at det raskt blir tatt nødvendige grep for å gjenopprette Vipers’ omdømme.