Det er nok riktig i dagens situasjon, men professor Birger Gerhardsson har i sin doktoravhandling «Memory and Manuscript» vist at den muntlige tradisjonen i bibelsk tid var like pålitelig som den skriftlige. Det var spesielle personer som ble utpekt til å fortelle videre hva de hadde sett og hørt, og de hadde en helt annen hukommelsesevne enn oss som stadig bombarderes med inntrykk. Fordi det er så mange kopier, er det tekstkritisk mulig å komme meget nær opp til originalene. Det er forresten interessant at når det gjelder andre historiske personer fra oldtiden, så finnes det bare 8-10 håndskrifter, og de er nedtegnet 900 – 1300 år etter begivenhetene. Men de stoler vi på! Når det gjelder Det nye testamentet, har vi omfattende håndskrifter like tilbake til 200-tallet. De eldste fragmenter er fra cirka 125. e.Kr.

Som nevnt i mitt forrige innlegg har vi i vår tid fått et meget sterkt utenombibelsk «bevis» på evangelienes troverdighet med det berømte Torinokledet. Det er verdens mest undersøkte objekt. Alt man har funnet ut ved å analysere dette avtrykket, bekrefter det som evangelistene forteller om Jesu lidelse og død. Ingen har til dags dato klart å lage et lignende avtrykk.

Den italienske forskeren dr. Paulo Di Lazzaro har med sitt team drevet eksperimenter med ultrafiolett lys på lintøy nå i fem år. Han sier: «Det ultrafiolette lyset som er nødvendig for å skape dette avtrykket, overstiger all den energien som er tilgjengelige fra samtlige UV-lyskilder i dag. Det ville kreve lysstøt med kortere varighet enn 40 milliarddeler av et sekund og styrke i størrelsesorden flere milliarder watt for å misfarge kledet uten at de trengte igjennom og ødela det.

Dersom den mest avanserte teknologien som er tilgjengelig i vår tid, ikke kan produsere et avtrykk med de samme fysiske og kjemiske egenskaper som Likkledet, hvordan kunne dette ha blitt utført av en svindler i middelalderen?»

Da blir det nærmest latterlig når den ateistiske professoren ved Oxford University i 1988 erklærte: «En eller annen bedrager i Middelalderen fikk tak i et linstykke, forfalsket det og solgte det.» Filmskaperen David Rolfe kom med en sterk utfordring i sin film «Who Can He Be?» som nylig ble vist i Q 42: Hvis British Museum, som var ansvarlige for C-14 testen i 1988, kan komme opp med et lignende avtrykk som på Kledet, skal de få 1.000.000 US dollar.

Jeg tror ikke Rolfe blir fattig.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.