Det er bra, interessant og tankevekkende. Noen sier at jeg får se å holde slike meninger unna, ha dem for meg selv foran peisen med stearinlys. Andre synes det er en skam at jeg tar fra barn idrettsgleden. «Kom deg ut av lysløypa med ditt ledlys på panna og sett deg inn i hva som skjer i byen». «Tenk å ta fra barn enda mer, noen folk er bare så tette…»

Flere vil belære meg om barn og unges behov, fortelle meg at vi har hatt en pandemi og at barn og unge fortjener isbanen. Andre mener vi må slutte å støtte opp om Ukraina og andre steder, og holde oss til våre egne.

Så har jeg også fått andre innspill: Kommunen har allerede mange gode aktiviteter for barn og unge, som kan utvikles, uten å øke strømforbruket, som for eksempel bruk av Idda Park. Om vi klarer å redusere strømbruken, vil det sette ned strømprisen, og barn i Ukraina trenger varme, mindre dyr strøm. Barn i Norge kan vise solidaritet. Om vi vil gjøre noe for miljøet må vi gjøre konkrete grep. Det hjelper ikke bare å protestere og si at andre må gjøre noe.

Jeg vil fortsatt hevde mine synspunkter. Og hvis jeg kan bidra til konstruktiv debatt på hvilke konkrete områder vi kan / skal vi foreta endringer og strømsparing, så har jeg oppnådd hva jeg vil. Dette er et vanskelig tema når vi har gode strømavtaler, strømstøtte og er et rikt land. Men vi er også et land med ytringsfrihet. Og i den sammenheng må det da være viktig for oss å ikke karakterisere meningsbæreren, men å holde oss til debatten. Uenighet er utrolig konstruktivt, for det bringer oss framover. Men, om en tier i debatten, fordi en ikke orker å forholde seg til de personlige usaklige, upassende karakteristikker en risikerer å få om seg selv, hvor lenge kan vi da regne med gode debatter og si at vi har ytringsfrihet i dette land?

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.