Jeg har for noen år siden i flere aviser omtalt store mangler ved eldreomsorgen. Dette ble gjort i håp om at det skulle komme forbedringer. Artiklene var basert på en forsiktig, men klar kritikk av denne offentlige helsetjenesten. Men hva har skjedd de siste årene? Ingenting av positiv betydning.

Politikere fra flere partier har stått fram gang på gang og sagt at nå skal eldreomsorgen skinne. Vi skal ta vare på de eldre som fortjener dette etter et langt arbeidsliv. Superlativene var så mange og lovnadene likeså. Nå skulle vi nærmest glede oss til å bli gamle og nyte at det offentlige skulle ta godt vare på oss. De eldre skulle gis en verdig avslutning på livet.

Dette innlegget gjelder ikke en spesifikk institusjon. Det favner syke/pleiehjem over hele landet.

Dersom jeg skulle gi en beskrivelse av eldreomsorgen i dag, så blir jeg nødt til å være provoserende. Ikke fordi jeg ønsker dette, men fordi denne tjenesten provoserer i aller høyeste grad.

Mange eldre opplever at de plasseres i rullestol, ingen mosjon, ingen fysioterapi, ingen aktivisering av de grå cellene, ingen å samtale med, svært ofte får de ikke nok føde og heller ikke nok drikke. Nok mat og drikke skulle være en selvfølgelighet , men når en omsorgsperson har ansvar for å følge opp 3-5 personer under måltidene, kan det gå galt. Plutselig krever enkelte av pasienter mye oppmerksomhet og da reduseres oppmerksomheten mot de andre. Da er det ikke enkelt å se om mat og drikke havner der det skal.

Jeg har ikke vært på en eneste institusjon hvor ikke de ansatte løper beina av seg under det daglige arbeidet.

Det ser ut som om det også glemmes at personer med demens ofte kan ha perioder hvor de kjenner og vet om sin situasjon. Det er vanskelig for dem. De burde gis en form for terapi og omsorg under slike forhold.

En behøver ikke å være lege for å forstå at de ovennevnte forhold endrer livssituasjonen for den enkelte beboer radikalt. Den offentlige innsatsen og belønningen til de eldre er at myndighetene har laget et system som sakte men sikkert forkorter livet. Brutalt, men sant.

Dersom en eller flere av disse påstandene finner sted, så er dette alvorlige overgrep forårsaket av det offentlige. Over tid så skjer dessverre disse overgrepene jevnlig. Dette er uverdig behandling av mennesker i en vanskelig livssituasjon.

Hva er så årsaken til en slik avskyelig behandling? Er de ansatte i denne tjenesten noen forferdelige beist som ikke har noen form for medfølelse?

Nei, det er de ikke. Det er ikke nok personell ansatt ved disse avdelingene. Jeg har ikke vært på en eneste institusjon hvor ikke de ansatte løper beina av seg under det daglige arbeidet. De makter ikke å følge opp beboerne på forsvarlig vis. Mange av de ansatte gråter etter at de har gått av vakt fordi de føler at de ikke får gjort alt det de burde ha gjort. De har en stor grad av medfølelse. Over tid så vil mange bli syke av dette stresset og sykefraværet vil øke. Dette vil igjen øke presset på de som nå må gjøre jobben.

Det gjør heller ikke situasjonen for personellet og beboere bedre ved at ufaglærte personer uten norskkunnskaper skal «hjelpe» til i hverdagen.

Fler og fler ansatte i denne tjenesten slutter. De orker ikke mer. Hva vil dette bety for den fremtidige eldreomsorgen?

Jeg er også forundret over de ansattes fagforening som ikke følger opp sine medlemmer på forsvarlig vis. De tillitsvalgte må huske at medlemmene betaler for at foreningen skal ta vare på arbeidsforholdene slik at stress og sykdom kan unngås.

Medlemmene betaler ikke foreningen for at kommunen skal gis anledning til utnyttelse av de ansatte.

Dispensasjon fra arbeidstidsbestemmelsene gir ikke flere ansatte.

Jeg undres over våre politikere som kjenner forholdene og ikke gjør noe med situasjonen. Hvordan kan de se på at denne galskapen foregår uten å gripe inn? Er de for langt unna de daglige realitetene eller lukker de øyene fordi økonomien kommer til kort? Økonomien må ikke være en brems for å kunne gi en ordentlig eldreomsorg. Ifølge regjering og Storting er Norge verdens rikeste land, og da kan ikke økonomien være noe problem. Da er det bare snakk om prioritering. Jeg har tidligere kommet med forslag til hvordan personellmangelen i den offentlige omsorgstjenesten og andre offentlige oppgaver kan løses på en rimelig måte. Jeg vil ta dette opp igjen.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.