Hvorfor er så få ungdom engasjert i politikken?

17. mai er også en feiring av vårt lands frihet og demokrati. Men demokratiet i verden er truet. Kun 29,3 prosent av landene i verden kan regne seg som demokratiske ifølge forskningsprosjektet Regimes of the World. I år 2000 var det 53,6 prosent og i 2010 var det 50,4 prosent av verdens land som kunne regnes som demokratiske. Dette er en farlig tendens. I tillegg hadde andelen av dem som uttrykte misnøye med demokratiet, økt med 10 prosent mellom 1995 og 2019, til 57.5 prosent. (Rapporten Global Satisfaction with Democracy). Samtidig sies det at det nå kun er 6 prosent av de stemmeberettigede som er medlemmer av et politisk parti. I 2017 var det 7 prosent. Noen få partier har hatt økt medlemsmasse i 2022, men de fleste går tilbake.

Det er lett å ta demokratiet i Norge for gitt. Det har vært der så lenge, og vi ser det ikke som truet. Slik vil det nødvendigvis ikke bli hvis vi ikke tar situasjonen på alvor. Jeg har hørt det er sagt at den som sover i et demokrati, våkner opp i et diktatur. Derfor må vi holde demokratiet høyt blant barn og ungdom. Derfor må vi lage 17. mai til en festdag hvert år. Ja, barn og unge må forstå at verdiene som grunnloven ga oss, er verdifulle og umistelige. Vi har i 17. mai en utrolig flott tradisjon i vårt land. Derfor må dagen hegnes om slik at vi aldri mister demokratiet av syne. Partiene i Kristiansand som stiller til valg til høsten, har nok bestrebet seg på å få inn ungdomskandidater, men det er likevel for få ungdom som er villige til å engasjere seg i politisk arbeid. Vi har alle et ansvar for at ungdom skal bli mer bevisste på hvilket samfunn de er en del av og som de selv skal styre i fremtiden. Vi må ikke få ungdom som er apatiske til den politiske virkeligheten fordi «det ikke nytter likevel».

Tillit er grunnsteinen i et demokrati. Tillitsbarometeret 2022 viser at tillitten til frivilligheten ligger på 88 prosent, Stortinget 70 prosent og regjeringen på 61 prosent. Tilliten til politikerne er nok enda lavere. Det kan av og til være forståelig, men da må vi voksne «være voksne» og bidra med ansvarlig politikk.

I demokratiuka holdt direktør, professor og forfatter Tore Rem fra UiO er flott innlegg om et femårig demokratiprosjekt han er leder av. I en spørreundersøkelse sier ungdom at de ikke er med i et politisk parti fordi de ikke blir spurt. Ungdom blir ofte møtt med en belærende holdning, men de har som oftest en egen mening og tydelige standpunkter. Tore Rem fremholdt at demokratiet har vært for trege til å ta inn over seg klimakrisen. Og akkurat «de voksnes» håndtering av klimakrisen er ofte det som gjør at ungdom ikke får tro på at de kan være med å gjøre en forskjell i politikken.

Jeg håper at ungdom forstår at de trengs i arbeidet for å løse de utfordringer klimakrisen gir oss. Ungdom er også viktige når vi i de neste årene skal bekjempe utenforskap og fremme verdien av mangfold og medborgerskap. Dette er verdier som Partiet sentrum setter høyt. Skal vi kunne forhindre utenforskap og gi barn og unge en opplevelse av medborgerskap, må de blitt tatt på alvor og innlemmes i de fora de ønsker selv. Vi trenger ungdom som engasjerer seg. Da må vi gi dem sjansen!