Det var med andre ord arbeiderne selv, de som slet i det daglige arbeidet, som gikk til aksjon. Vanlige arbeidere holdt allmøter, valgte ledere og ble enige om hva de skulle gjøre videre. Lenin manøvrerte seg inn i ledelsen og så å si kuppet revolusjonen, og tvang en toppstyrt struktur på arbeiderne: skulle man seire, måtte alle gå i takt, og underlegge seg en sentralledelse og en toppleders ordrer.

Medhjelperen Trotsky stod for oppbyggingen av Den røde hær. Mot dem stod De hvite, styrker som støttet tsaren og det gamle regimet, støttet av styrker fra vesten.

I Ukraina ble det parallelt med dette bygget opp en anarkistisk bevegelse rundt motstandshelten Makhno, Makhnovittene, som sloss mot brutale styrker fra Tyskland, Ungarn og Østerrike, mot andre politiske grupperinger i Ukraina, som også kjempet mot de hvite.

Anarkistene godkjenner ingen hierarkisk struktur, noe byråkrati eller lovverk: alle er like, alle har talerett og stemmerett, og avgjørelser tas på allmøter. En slik struktur og et slikt tankesett var det diametralt motsatte av hva Lenin og den øverste ledelsen for de røde stod for. Selv om begge bevegelsene kjempet mot De Hvite, startet De Røde også krig mot den ukrainske bevegelsen. Fra 1918 til 1921, for så å si nøyaktig hundre år siden, måtte ukrainerne først kjempe mot De Hvite, og deretter også mot russerne. Makhnovittene hadde sitt utgangspunkt i en region med rundt syv millioner innbyggere, på et område med en diameter på ca 25 mil, med utgangspunkt i byen Gulye Polye, som hadde rundt 30.000 innbyggere. I november 1920 inviterte Trotsky flere av offiserene fra Makhnovittene til et møte i Moskva – og fikk dem skutt. Deretter innledet han en offensiv mot ukrainerne, som skulle vare ni måneder. Russerne var tallmessig overlegne og hadde langt bedre tilgang på våpen, og vant til slutt. Men under disse krigshandlingene kom ukrainerne med følgende appell til de russiske soldatene:

«STOPP – LES – TENK!

Kamerater i Den røde hær! Dere er blitt sendt av lederne deres for å bekjempe de revolusjonære Makhnovittene. På ordre fra lederne deres ødelegger dere fredfulle landsbyer, dere vil raide, arrestere, og drepe menn og kvinner som dere ikke kjenner men som dere er blitt fortalt er fiender av folket, banditter og kontrarevolusjonære. Dere vil bli beordret til å drepe oss, uten spørsmål. Dere vil bli satt til å marsjere, lik slaver. Dere vil arrestere og dere vil myrde. Hvorfor? For hvilken sak? Tenk, kamerater i Den røde hær, tenk, arbeidere og bønder som lider under pisken av nye herrer som pynter seg med tittelen «Arbeidernes og bøndenes ledere»! Vi er revolusjonære Makhnovitter. De samme bøndene og arbeiderne som dere er, brødre i Den røde hær. (…) Men truslene fra De Hvite og De Røde generalene skremmer oss ikke. Vi skal gjengjelde vold med vold. Om nødvendig vil vi, en liten håndfull mennesker, jage Den røde hærs divisjoner på flukt, for vi er frie og elsker vår frihet. Vi er revolusjonære som har stått opp for en rettferdig sak. Kamerater! Tenk gjennom hvem dere kjemper for og mot hvem! Kast deres lenker, dere er frie menn!» Min oversettelse. Kilde: Daniel Cohn-Bendit: Obsolete Communism

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.