Nøkkeltallene i rapporten bygger egentlig bare på beregningene gjort i Ålesund – ganget opp med forskjellen i innbyggertall. X-faktoren her er skaden for hele regionen som følge av alle ressursene som skal brukes på dette arbeidet fram til eventuell iverksettelse den 1/1-26. Det blir altså nesten tre år, hvor denne saken vil dukke opp i omtrent alle sammenhenger både politisk og administrativt. Uansett kommunegrenser, så ligger våre bygder og bydeler der de ligger – vi er bokstavelig talt i samme «båt» alle sammen. Det nevnes flere steder i rapporten at et slikt tiltak kan få uheldige konsekvenser som er vanskelig å tallfeste.
Og hvem skal da egentlig avgjøre dette? Det burde selvsagt vært de folkevalgte i hele kommunen, som er valgt nettopp for å styre og lede. Men – Senterpartiet, lokalt drevet fram av Gro Anita Mykjåland, og sentralt av Sigbjørn Gjelsvik – velger å overkjøre beslutningen som allerede er gjort om dette lokalt. De vil at innbyggerne i gamle Søgne og Songdalen alene skal ta denne avgjørelsen på en eller annen måte. Det høres kanskje riktig ut for noen, men da bør det vel også legges til grunn at de som tar avgjørelsen, også må ta konsekvensene av sine valg.
Det «signaliseres» (politisk språk = intet løfte) at staten skal ta alle utgiftene forutsatt at disse er nøkterne og moderate. Da burde vel nåværende Kristiansand kommune være helt krystallklare på at absolutt alle kostnader som dette tiltaket fører med seg, hvor regningene ikke dekkes sentralt – skal føres på egne avregningskonti med de eventuelle nye kommunene. I rapporten så nevnes det hele veien som en forutsetning for oppsplittingen, at de to nye S&S kommunene må benytte seg av interkommunale samarbeidsavtaler med Kristiansand kommune. Med andre ord vil mye av administrasjonen av de tre kommunene fortsatt bli gjort av Kristiansand kommune. Men dermed vil det også være tette økonomiske bånd mellom kommunene, og interne avregninger må gjøres.
Mye kan skje på tre år, hva skjer for eksempel hvis landet i denne perioden får en annen regjering, som slett ikke synes dette er riktig bruk av et 100-talls millioner. Og – at dette skjer etter at et eventuelt oppsplittingsvedtak er gjort? Hvem skal da ta regningen som kommer i framtiden?
Det burde derfor etableres som et absolutt premiss, at de som tar avgjørelsen for dette tiltaket, også må ta ansvaret og regningen. Vi må alle stå ansvarlig for våre gjerninger både i de store og de små sammenhenger, og slik må det også bli i denne saken.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.