Denne uka har jeg gjort noe jeg ikke pleier. Jeg har engasjert meg i en debatt på Facebook. Og det jeg ser og hører bekymrer meg.

Debatten omhandler Søgne sin potensielle løsrivelse fra Kristiansand kommune. Debatten i seg selv er som de fleste andre debatter som omhandler ting vi holder kjært. - Det er snakk om det vi kaller hjemme, det er vårt bosted og vår kommune. Med andre ord er det en debatt som går en kule varmt til tider. Men debatten i seg selv er ikke det som bekymrer meg.

Det som bekymrer meg er at det er en debatt. Misforstå meg rett, for jeg synes det er bra og helt naturlig at det er en debatt slik situasjonen er i dag, men det bekymrer meg at vi er i denne situasjonen. Og det bekymrer meg at diskusjonen utspiller seg om en debatt så enkel som; er du for eller imot nye Kristiansand. Det virker for meg som om at ikke alle ser hva som står på spill.

I forkant av en potensiell kommunesammenslåing ble det i 2016 holdt folkeavstemning i Søgne om hvorvidt vi ønsket å være en del av Kristiansand. Svaret var nei. Til slutt endte det likevel med at Stortinget stemte over en tvangssammenslåing som i 2020 var et faktum. I ettertid har det vist seg at saken ble lagt frem med grunnleggende fakta-feil. Betingelsene for en tvangssammenslåing var ikke til stedet.

Storkommunen Kristiansand var fornøyd, for Kristiansand ville gjerne bli stor nok. For en del Søgnefolk kom overgangen til storkommunen med både voksesmerter og ulike vondter, men folk levde jo videre i storkommunen også. Det var likevel her, blant innbyggerne i gamle Søgne, at noe ble liggende å gnage. Det var noe helt grunnleggende som ble feil. Flertallet fikk ikke velge. Flest stemmer ble ikke hørt.

Demokratiet blør. Hva gjør en når det skjer? Hva gjør en i et demokrati når ting blir gjort på feil grunnlag? Eller ikke følger det demokratiske prinsippet? Hva gjør en når folkets stemme ikke blir hørt?

I dette tilfellet ble ting enda mer feil når det var innbyggerne i Søgne som selv måtte ta kampen for å forsøke å plastre sammen demokratiet. Igjen, misforstå meg rett, det er ikke galt at de kjemper for Søgne som egen kommune. Det som er feil er at det er en kamp å kjempe. At ikke feilen ble rettet opp av dem som gjorde den.

Jeg hører mange si at gjort er gjort og nå må vi bare se fremover og gjøre det beste ut av det, men jeg tror ikke det er slik en retter opp i en feil som dette.

Et nytt valg har blitt presentert som den nye løsningen. Men jeg stiller meg igjen kritisk. For det har blitt til noe mer enn bare; for eller imot et selvstendig Søgne. For demokratiet blør. Og de som har kjent på kroppen at demokratiet tok skade - de kjemper for sin rett.

Men så står vi her nå, og et nytt valg står for døren - men demokratiet er fortsatt truet. For de som skal ta valget har trusler i bakhodet og lovnader om dommedag om en velger feil. Nyhetssakene som omtaler Søgnes mulige gjenoppstandelse er i beste fall svartmalte, om ikke på grensen til propaganda. Men et «fritt valg» kaller en det.

Personlig vet jeg at det er noen fordeler med en stor kommune, men jeg vet og at det er fordeler i de små. Jeg vet at ikke alt var perfekt i Søgne. Men nye Søgne hadde også vært noe annet - for vi er alle noen erfaringer rikere. Likevel er ikke dette det i første runde handler om for meg.

For meg handler det om at det skulle vært ryddet opp. Demokratiet skulle ha fått leve. Nå sleper vi, hånlig, restene av det med oss ned veien vi går og sier at hvis dette valget ender godt - da er jo alt greit.

Når valget nå kommer, er alt jeg kan håpe på at folk tørr å sette seg inn i hva de stemmer - og hvorfor de stemmer. Jeg håper det blir mulighet for å ta et opplyst, selvstendig valg. Og så får vi håpe at demokratiet lever videre, ikke bare i ånden, eller når det passer seg, men i håndfaste prosesser og god praksis.

Jeg tror fortsatt det er håp.

Godt valg!