Godtroende som jeg er trodde jeg at jeg ville bli gitt brukbar tid til å lese opp selve spørsmålet som jeg hadde sendt inn tidligere. Jeg fikk beskjed om å være på plass i bystyresalen ti minutter før spørsmålet skulle presenteres. Fem minutter før jeg skulle opp på talerstolen, fikk jeg beskjed om at jeg fikk kun ett minutts taletid.
Deretter får jeg også vite at Sintef allerede har svart på mitt spørsmål, og om jeg har fått sett på det? Mens ordfører og administrasjonen altså allerede sitter på svaret, var det for meg ukjent. Men aller nådigst innvilger de meg likevel et helt minutts taletid. Det fremstod for meg som et spill for galleriet. Det hører med til historien at jeg nok tok meg noe til rette tidsmessig, selv om jeg måtte kutte hardt på innlegget. Kort fortalt; jeg har lite tillit til utredningen og administrasjonens konklusjon.
Å bli utsatt for hersketeknikker er ikke hyggelig for noen. Heller ikke for meg. Å holde tilbake informasjon er en av de syv mest kjente hersketeknikker. Jeg får vel håpe at det var en tilfeldighet.
Tillit til konsulentbyråer
Så til ordfører Jan Oddvar Skislands svar. Han understreket at analysemodellen «Sinmod» var en anerkjent metode. Det er riktig, men den har hovedsakelig relevans for åpent hav, ikke en liten terskelfjord slik som Topdalsfjorden. Videre mente ordføreren at: «Dersom svært anerkjente byråer som Sintef og Norconsult, som lever av kvalitet og integritet, mener at deres analyser er riktige, så velger jeg å stole på det».
Der er vi vel ved sakens kjerne. For kan vi egentlig stole på at vi har fått en grundig og uavhengig vurdering? En rapport om konsekvensutredninger i Norge https://www.nrk.no/klima/ny-rapport-om-konsekvensutredninger_-avdekker-lovbrudd-1.15389170 fastslår følgende:
57 prosent hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av samlet belastning i området: Brudd med forskrift om konsekvensutredning (KU) og Lov om naturmangfold §10
71 prosent hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av usikkerhet. Brudd med KU-forskriften
Ingen av utredningene hadde undersøkt følgene for økosystemtjenester. Det er de tjenestene urørt natur selv leverer, som karbonlagring i myr og beskyttelse mot flom og erosjon.
Ordføreren bør ta dette til etterretning.
Oksygensvikt og mulige konsekvenser for marint liv
Vi vet videre at Havforskningsinstituttet tidligere skrev følgende om dypbassenget i Topdalsfjorden: «Det ser ut som dette bassenget ligger faunamessig mellom kategorien middels påvirket og sterkt påvirket av oksygensvikt». I avsnitt 1 i konkurransegrunnlaget så nevnes tydelig bl.a. eventuelle konsekvenser for marint liv. Havforskningsinstituttet nevner oksygensvikt i en tidligere rapport. Og når dette påpekes, så svarer Sintef følgende: «oksygenproblematikken er interessant, men en detaljert studie av den har ikke vært med i bestillingen i dette prosjektet». Ordføreren bør ta seg tid til å sjekke ut hvilke typer av marint liv som ikke blir påvirket av oksygenforhold.
Når det ikke er kjørt lengre repetisjoner av simuleringer med valideringer, kan man stille spørsmål ved om på hvilket faglige grunnlag Norconsult/ Sintef og kommunens administrasjon kan konkludere med at en reduksjon av friskt oksygenrikt vann ikke vil ha noen negative konsekvenser? Hva med føre var-prinsippet i miljøloven? https://snl.no/f%C3%B8re-var-prinsippet.
I ettertid, så ser jeg at Sintef ikke har korrigert mine tall som bygger på Sintefs egne tall i rapporten, men de velger å tone det ned slik: «Det er ingenting som tilsier at en eventuell svak reduksjon i innstrømming tilsier at noen tilstander skiftes, eller økt eutrofiering». Til det er det dessverre å kommentere at de heller ikke har bevist at det motsatte er usannsynlig.
Anerkjente byråer og konsulentfirma
Ordføreren understreker i sitt svar at han velger «å stole på anerkjente byråer og konsulentfirma». Da kan det kanskje være nyttig å summere litt opp etter enkelte nyheter den senere tiden:
Eksempel 1
At strømprisene har endret seg har sikkert ordføreren fått med seg. Sintef har levert analyser med prognoser for strømprisene i dette landet. I 2018 mente Sintef at: «Frykten for utenlandskabler er grunnløs». https://www.sintef.no/siste-nytt/2018/frykten-for-nye-utenlandskabler-er-grunnlos/. Kablene ville øke strømprisen med noen øre og på lang sikt kunne de gjøre strømmen billigere. Forskningsleder Ellen Krohn Aasgård i forskningsinstituttet hevdet ganske nylig at «de ikke tok feil», og at «utregningsmodellen var både god og anerkjent». Det høres skremmende kjent ut. Ola Borten Moe mener i dag at beslutningsgrunnlaget var for dårlig. https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2022/07/30/borten-moe-informasjonen-vi-fikk-da-beslutningen-ble-tatt-var-apenbart-feil/
Eksempel 2
Tretten bru i fagverk og i treverk. Forprosjekt, konkurransegrunnlag og detaljprosjektering ble levert av Norconsult. https://www.norconsult.no/prosjekter/tretten-bru/ Den skulle ha en levetid på 100 år. Den 15. august i år, etter ti års drift, falt den ned. https://www.aftenposten.no/norge/i/9KjBo5/derfor-bygde-de-tretten-bru-i-tre
Tillit til offentlig ledelse
Ordføreren har ganske sikkert hjemme opplevd hva som skjer når han stenger av vannet? Hvordan vannstrøm gradvis reduseres etter hvert som vannkrana stenges? Virker det for ordføreren som usannsynlig at ikke den samme effekten vil gjelde i en terskelfjord ved en tverrsnittsreduksjon i deler av innløpet på 35-40 prosent? Eller kan vi glemme fornuft og egen erfaring om vi har betalt omkring 2.000.000 kroner for en konsulentrapport som antyder det motsatte?
Tilliten til offentlig ledelse og demokratiet er avhengig av at samfunnsbevisste og engasjerte innbyggere blir tatt på alvor og behandlet med respekt. Jeg opplevde ordførerens behandling av meg og min bekymring for det marine liv i Topdalsfjorden som respektløs.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.