Bekymringen knytter seg til at mange velgere ved kommunevalget mandag stilt seg bak Charlotte Beckmann Finnstad (KrF) som ønsker å hegne om en kultur som bygger opp et samfunn.
Like bekymret er kulturredaktøren over at Helene Rosvold Andersen (Pensjonistpartiet), som har stilt seg kritisk til ensrettet fokus på rosa kompetanse i skolen, har fått så mange sympatisører at hun endte med fast plass i bystyret.
Blågestad framholder begges engasjement som sterke kvinnelige stemmer i verdikampen for konservative verdier, men kaller det en kulturkrig.
Men hva er egentlig galt med å stå opp for verdier som bygger opp? Og hvor er rommet for ytringsfrihet og toleranse, dersom ikke slike stemmer er like viktige og verdsatte som de som ønsker å stille spørsmål ved det bestående?
Skal det være kulturens vesen å heller rive ned enn å bygge opp? Er det et slikt kulturelt utrykk og samfunn vi ønsker?
Selvsagt skal det være rom for flere syn, men vi må alle respektere hverandre, og ikke hevde at eget syn er det eneste som skaper framskritt.
Dette kalles gjensidig respekt, som ikke må sammenblandes med aksept. Men som inkluderer annerkjennelse av utfallet av demokratiske valg.
