Min mamma er fattig

Jeg er ei av tre døtre til min kjære mamma. Jeg har aldri noen gang bekymret meg så mye for mamma som jeg gjør nå. Bekymringer, frustrasjon, tårer og sinne er blitt min hverdag, og kampen mot systemet, kampen mot Velferdsstaten Norge gnager hver eneste dag. Sånn har jeg det som datter, men tenk på hvordan mamma faktisk har det som sitter midt oppi denne elendigheten!

Vi lever i et av verdens rikeste land, det burde være nok til å kunne klare seg i samfunnet. Men det er det faktisk ikke. Skeivfordelingen i landet har kanskje aldri vært så gal som nå, det veit jeg ikke, men jeg veit at det er skjevt. Og jeg veit at mange sliter mer økonomisk nå enn de har gjort noen gang. Og det sier litt når konsumprisindeksen har steget med hele 7,5 prosent, det er tall hentet fra november. Hele 21 prosent har ikke økonomi til å dekke de stadige høyere utgiftene i samfunnet, viser en undersøkelse gjort av Ipsos. Samme undersøkelse viser også at 57 prosent har litt eller mye dårligere økonomi nå enn hva de hadde i januar samme året. Tallene er skremmende, og om ikke denne utviklingen snart snur, så kommer tallene til å øke betraktelig.

Av de prosentene jeg refererer til så er min mamma en av dem, hun er en av de som ikke lengre har økonomi til å dekke de stadig høyere utgiftene i samfunnet. Fattigdomsgrensen i Norge i 2022 er på 247.000 kr. Min mamma lever under denne. Og der er ingen hjelp å få fra det statlige, vi har prøvd hele tre ganger bare nå i høst. Avslag etter avslag, det beste Nav kunne tilby var et lån. Det skremmer vettet av meg at noen faktisk kan tilby et lån til et menneske som allerede er langt bakpå økonomisk.

Jeg vet ikke min arme råd, hva mer kan man gjøre for å bedre situasjonen når den eneste offentlige instansen sier nei? Situasjonen er fortvilende, og den kommer ikke til å bli verken enklere eller bedre for mamma med tid og stunder, hvis der ikke er noen som snart griper inn og endrer på regler og krav i forhold til økonomisk støtte.

Jula er rett rundt hjørnet, ei tid folk skal glede seg til. Ei tid min mamma pleide å glede seg til. I år er det ikke slik. Tanken på jula for mamma i år er mildt sagt blitt et mareritt fordi der ikke er penger til denne høytiden i år. Og hva er jul uten penger? Ei jul uten penger blir til noe man helst bare vil skal gå over veldig fort, eller hoppe rett forbi, og rett til januar 2023.

Igjen, jeg har aldri noen gang vært så bekymret for mamma som jeg er nå.

Om der kommer noe godt ut av disse linjene her veit jeg ikke, men jeg håper. Og jeg håper at Staten Norge og våre politikere snart våkner og ser galskapen i hva som skjer med samfunnet vårt, og hjelper mamma og alle andre som er i samme situasjon, og det helst i går.

Fædrelandsvennen kjenner innsenders identitet. Red.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.