I over 3000 år har jødene hver påske feiret utfrielsen fra Egypt der folket ble reddet fra Guds dom ved at de slaktet et feilfritt lam og strøk blodet på dørstolpene. Der gikk domsengelen forbi.
I snart 2000 år har den kristne kirke feiret påske til minne om at Jesus, som Guds lam, ble ofret for at vi skulle gå fri fra Guds dom. Her på Sørlandet har påsken blitt feiret på ulike måter. Tusenvis av mennesker har vært til stede på ulike arrangementer.
Men Fædrelandsvennen har valgt en annen forbigang. Der er den religiøse påsken totalt forbigått. Før påske kom det et stort påskebilag i avisen. Der var det kun mat, hytteliv, snø og vær som fikk spalteplass. Ikke ett eneste ord om hvorfor vi feirer påske. Nå er det flere og flere som ikke vet det en gang.
Bortsett fra en lesverdig kronikk av Jostein Andreassen og et par-tre påskeandakter, var det heller ingenting i avisene før påske. I første nummer etter påske skriver lederen at vi må ta vare på fridagene i påsken. Vi trenger hvile! Godt råd, men vi trenger mer enn det.
Fædrelandsvennen reklamerer med at de har over 110.000 lesere av papiravisen. Av dem er vi ganske mange kristne abonnenter. Det ville vært interessant og fått lese om hva som har skjedd i påsken, også religiøst. Det er tross alt kirkens største høytid. Noen menigheter har feiret jødisk/kristent påskemåltid. Hvordan foregår det? 1. påskedag kl. 0900 har det i mange år har det vært felleskristelig påskeandakt på Brannvakttomta. Filadelfia hadde både en stor påskeforestilling i palmehelgen, «Korsfestelsen» og en «Påskevandring» fra Skjærtorsdag til 1. påskedag med en av landets fremste forkynnere, Egil Svartdahl. Der kom mellom 800-1100 mennesker hver dag fra alle byens menigheter til en uforglemmelig påskeopplevelse. Men ikke ett ord i Fædrelandsvennen! Men en bygdekino derimot, med en håndfull mennesker, fikk hele seks siders oppslag før påske!
Ja, men alle er ikke interessert i religion. Nei, men hver eneste dag må vi som ikke er interessert i sport, foreta en liten trimøvelse og hoppe over sportssidene.
I dag er det visst et ideal å være såkalt livssynsnøytral. Men dette er ikke nøytralt. Det er et bevisst valg å fortie det som for tusener er verdens viktigste budskap og som har makt til å forvandle menneskers liv.