Rapporten, «Anbefalinger til helhetlig tiltaks- og virkemiddelbruk», ble levert til regjeringen v/klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og landbruksminister Geir Pollestad.

Rapportens målsetting er å redusere matsvinnet med 50 % innen 2030. Det er ingen liten oppgave. Norges totale matsvinn er på hele 450.000 tonn per år. 58 % av svinnet skjer hjemme hos forbrukerne. Dette koster penger, men det er også en stor belastning for miljøet. Alle kjenner til datomerkingen på de aller fleste dagligvarene. De mest vanlige er: «Holdbar til (dato)» og «Best før (dato), men ofte god etter». Den siste betegnelsen ble innført så sent som i 2018. Egentlig ganske utrolig.

Når jeg sier utrolig er det fordi deler av dagligvarehandelen i mange år, helt fra 1970-tallet, hadde vært kritiske til datomerkingen på enkelte varer. Det gjaldt varer både med mellomlang holdbarhet, men også varer med flere års holdbarhet, som f.eks. hermetikk. At kjøttvarer o.l. må ha en sikker holdbarhetsdato er alle enige om. Men så vidt jeg husker var det forbrukermyndighetene som tidligere stod hardest på kravene om holdbarhetsmerkingen.

Vi som drev butikker, opplevde i stadig større grad at kundene forsøkte å ta varene som stod bakerst i hyllene for derved å sikre seg varer med lengst holdbarhet. For enkelte små nærbutikker ble dette et stort problem. De solgte ikke mer av enkelte varer enn at datomerkingen, slik den ble praktisert, faktisk kunne bidra til nedleggelse av butikken. Dette førte til at lederne for de lokale dagligvarekjedene i Kristiansand, i samarbeid med ASKO Agder, arrangerte det som Fædrelandsvennen, i desember 1978, betegnet som: «Årets mest ulovlige julebord». Avisen hadde store oppslag om «julebordet», både på førstesiden og inne i avisen. Julebordet ble avholdt i ASKO s kantine i Lillesand.

Foruten kjøpmennene og ledelsen i ASKO, var by-veterinæren i Kristiansand, representanter for forbrukersiden, Norges grossistforbund og representanter fra næringsmiddelindustrien, både lokalt og fra «hovedstaden», blant deltakerne. Konklusjonen ble at alle syntes maten smakte fortreffelig, selv om alt som ble servert var «utgått» på dato.

Som initiativtakere til det «ulovlige» julebordet var det vårt håp at både matvare-industrien og forbrukermyndighetene skulle innse at datomerkingen på mange varer var altfor streng. Men som vi dessverre måtte konstatere, også den gangen: Det er «langt» fra oss i «Strøm-område sør-vest» inn til de som «bestemmer» i Oslo. Nøyaktig 40 år tok det fra vårt «julebord» i 1978 frem til nye anbefalte retningslinjer for holdbarhetsmerking kom i 2018. «Holdbar til «dato» ble for mange varer byttet ut med: «Best før (dato) – ofte god etter». Men bedre sent enn aldri.

Nå står vi foran en ny målsetting – en reduksjon av det totale matsvinnet med 225.000 tonn innen 2030. Et enormt og nesten uforståelig høyt tall for de av oss som vokste opp på 1940- og 1950-tallet. Matsvinnet den gangen var lite. Krigens vaner satt fortsatt i foreldregenerasjonen. Å kaste mat var «synd». Brødet måtte spises selv om det var tørt. Jeg skal ikke idyllisere 1940- og 1950 tallet. Men de fleste av oss har antakelig mye å gå på sammenliknet med den gangen. Målsettingen er satt. Lykke til med oppfølgingen og nye matvaner!