I forslag til økonomiplan for Kristiansand skriver kommunedirektøren at presset på pleie- og omsorgstjenestene og omstillingsbehovet dermed vil øke og at det blir lavere aktivitet og/eller kvalitet enn det som blir levert i dag. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg vil øke med 80 millioner kroner per år. Det kan bli en underdekning på 54 heldøgns-omsorgsplasser i 2025 og 74 i 2026.
Kristiansand Senior Høyre er svært bekymret over at økte forventninger til helse- og omsorgstjenester ikke vil bli innfridd dersom kommunedirektørens planforslag blir vedtatt. Et så stort udekket behov i antall omsorgsplasser og en manko på 123 millioner kroner til pleie- og omsorgstjenesten ved slutten av økonomiplan-perioden er ikke akseptabelt.
Kommunedirektøren foreslår at kommunen fremover skal forsterke og bygge opp om en målsetting om at Kristiansand skal bli en hjemmetjenestekommune.
Hun skriver, at ettersom det ikke er noen buffer innen området helse og mestring til omstilling og for å møte driftsutfordringer, vil det måtte initieres tiltak på flere områder for å redusere aktivitet. Hun opplyser at det kan bli nødvendig å redusere nivået på tjenester for å muliggjøre omstilling. Kristiansand Senior Høyre ser det som en nødvendighet at når det offentlige ikke lenger har nødvendige ressurser til å dekke innbyggernes behov for pleie- og omsorgstjenester, da må andre inviteres til å bidra. Frivillige organisasjoner har lenge gitt gode tjenester på mange områder innen pleie- og omsorg. Dessverre har den sittende regjeringen foretatt betydelige reduksjoner i støtte til mange av disse. Dette har hatt begrensende effekt på slike organisasjoners mulighet til å opprettholde virksomheten. I tillegg har regjeringen drevet en politikk som har hatt som ambisjon å få avviklet flest mulig private pleie- og omsorgsinstitusjoner.
Da det i 2003 ble fremforhandlet et barnehageforlik førte det til at behovet for barnehageplasser relativt raskt ble dekket og et uregulert marked for dagmammaer og praktikanter forsvant. Offentlige og private tilbydere av barnehager ble likebehandlet. Ved å likebehandle private og offentlige tilbydere, ble køene så godt som fjernet på få år. Mellom 2003 og 2017 økte antallet kommunale barnehageplasser fra 114 000 til 141 000, en økning på 24 prosent, mens antallet private barnehageplasser økte fra 87 000 til 139 000, en økning på 62 prosent. Nettopp fordi også private aktører så verdien av å investere i barnehageplasser, kunne man utvide tilbudet på en slik måte. Flere private leverandører innenfor eldreomsorgen vil i seg selv være positivt, ved at et mangfold av aktører skaper en god dynamikk, ved at det frigjør ressurser, og ved at det øker valgfriheten for både helsepersonell og pasienter. Kristiansand Senior Høyre oppfordrer derfor kommunen til raskt å få kartlagt behovene, at staten finansierer både drift og utbygging av pleie- og omsorgsplasser, samt at det åpnes for likebehandling av offentlige og private leverandører. Rådet ser det som viktig at dette temaet bli sentralt i arbeidet med en temaplan for helse- og omsorgstjenester som kommunen har startet opp og som skal inngå i neste rullering av økonomiplanen.