Cultiva er en betydelig maktfaktor som følge av sine verdier og tildelinger. Forvaltningskapitalen til den gigantiske stiftelsen på hele 2,4 milliarder kroner tilsier at det bør være en løpende samfunnsdebatt rundt alle sider ved stiftelsen.

Siden Cultiva ble opprettet, har stiftelsen delt ut midler tilsvarende nærmere 900 millioner kroner.

I et debattinnlegg i avisen svarer styreleder og daglig leder på kritikk fra en rekke politikere og samfunnsinteresserte kristiansandere. Kritikerne mener de bruker pengene feil, har for store administrasjonskostnader, støtter prosjekter med lav kvalitet og gir for lite til idrett og frivillighet. Cultivalederne svarer med å liste opp en rekke tiltak som har fått støtte.

Men ser vi på stiftelsens statutter, er imidlertid det primære at prosjektene er effektive virkemidler for å nå det som er stiftelsens definerte formål: «Sikre arbeidsplasser og gode levekår i Kristiansand.».

Spørsmålet da er egentlig: I hvilken grad har de ulike prosjektene som har fått tildelt nærmere 900 millioner kroner bidratt til å nå de to likeverdige hovedmålene? Uten en helhetlig og uavhengig evaluering av Cultiva, vet vi egentlig ikke svaret på dette spørsmålet.

Vi snakker her om en ekstern evaluering hvor man ser på alt fra administrasjonskostnader, kompetanse i styret, kvalitet på vurderingen av innkomne søknader, men ikke minst hvordan prosjektene som får støtte bidrar til å nå stiftelsens to formål.

Derfor haster det med kraftfulle levekårstiltak nå. Sett av minst 25 millioner til søkbare midler.

Det foreligger ingen ekstern evaluering som kun omfatter Cultiva. Det er påfallende. Uten en slik uavhengig evaluering, kan man ikke slå fast hvorvidt stiftelsen har lykkes med å nå sitt formål, hvor den har mislykkes og på hvilke områder stiftelsen bør korrigere sin kurs.

En slik evaluering bør nå gjennomføres.

Det er ikke vanskelig å finne Cultiva-prosjekter som med stor grad av sannsynlighet har bidratt til å sikre byens arbeidsplasser, men når det gjelder ivaretakelsen av effektive tiltak for å sikre gode levekår, så er spørsmålet mer om ikke Cultiva så langt har sviktet.

Det ser ut til at denne erkjennelsen på et eller annet tidspunkt også har nådd Cultivas styre. Høsten 2022 begynner det så smått å skje noe på levekårsområdet. Det mest positive er at det blir tatt initiativ til opprettelsen av et levekårsråd og at man rekrutterer fagpersoner med høy akademisk kompetanse til rådet.

Dette er for så vidt bra, men tilnærmingen til levekårsutfordringene preges i for stor grad av en akademisk top-down-prosess, og av at det først i 2023 blir avsatt puslete 2,5 mill. til årlige levekårstiltak.

Her undervurderer Cultiva kompetansen som finnes hos foreldre og ledere i idrettslag og i ideelle organisasjoner, og de undervurderer behovene for omfattende levekårstiltak i byen. Avsetningen til levekårstiltak bør i første omgang tidobles.

Levekårsutfordringene i Kristiansand er i dag større enn på lenge. Spesielt rammer dette barn og unge. De har over mange år vært utsatt for en «inaktivitetsepidemi». Det var barn som ble hardest rammet av tiltakene under covid-pandemien.

Det er godt forskningsmessig belegg for at mange barn har klare indikasjoner på redusert trivsel, økt forekomst av symptomer på angst, depresjon og spiseforstyrrelser. Sårbare barn og unge er antatt å ha blitt rammet spesielt hardt, og barn som gruppe generelt er antatt å ha båret de største byrdene av pandemien.

Mange barn har falt ut av idrettsaktiviteter og fikk redusert sitt aktivitetsnivå. Overvektsproblemer har økt over flere år, men akselererte under pandemien. Det er dessverre god grunn til å tro at flere av de negative konsekvensene for mange av dagens barn og unge vil kunne bli langvarige.

I tillegg har vi et voksende fattigdomsproblem. Forskningsinstitusjonen Sifo slår fast at 12 % av husholdningene er «matusikre», dvs de har ikke penger til alle måltider. Dette rammer barn spesielt og har langsiktige konsekvenser.

Derfor haster det med kraftfulle levekårstiltak nå. Sett av minst 25 millioner til søkbare midler. Etabler en Cultiva ekspress for levekårstiltak, og så må styret ta inn over seg kraften og kompetansen som ligger i bottom-up-prosesser.