Nesten 800 mennesker har vært samlet på kino for å se en dårlig film som kan minne om et klasseprosjekt fra ungdomsskolen. Klassens mål med filmen er å henge ut en enkelt-elev med alle tenkelige barnslige midler. Lærerne og andre voksne støtter prosjektet. Enkelte av dem kan ikke få sagt nok hvor godt det er å se enkelt-eleven bli malt ut i den ene fornedrende situasjonen etter den andre. For denne eleven har varslet offentligheten om hvor dårlig skolen er og hvor dårlig klassen fungerer.
For å skjule sitt hat og sitt hevnmotiv blir lærerne og barna enige om å kalle filmen satire. For på den måten kan jo klassen bare fortsette med sin barnslige lek.
Jeg tok turen ned til det gode hatets premierefest. De hadde stengt av gaten. Rød løper var på plass. En DJ pisket opp stemningen mens øl, vin og bygdesladder ble utvekslet. En oppblåsbar Jesusfigur holdt sine hender over den kjærlighet alle fremmøtte har til sitt eget behov for å være en del av det «gode fellesskapet».
Når mer vanlige filmer har premiere møtes man med rød løper. Det er verken gatefest eller annet.
I Bergen var det Norgespremiere på Perleporten før helgen. I skrivende stund er det solgt 0 billetter til denne, og ingen gatefest var tillyst i denne forbindelse. Dette forteller litt om hvor rar og snodig Kristiansand er. Denne uken har jeg møtt et hav av journalister som undrer seg over hvorfor det er slik. At vårt omdømme svekkes er det liten tvil om.
Derfor var jeg på gatefesten og premieren i går. For å være tilgjengelig for journalistene som undret og hadde reflektert over fenomenet Kristiansand. Hele denne valgkampen har jeg også stilt opp helt åpent for en hver journalist som ber meg reflektere åpent om min rolle. Det er på høy tid at flere gjør det samme nå som velgerne har mulighet til å si hva slags by de vil være en del av.
Godt valg.
Innlegget er forkortet. Red.