Alt tyder på at Vipers har lagt frem en svært grundig plan for hvordan de vil bruke disse pengene. Det er tydelig at de har sett håndballen i et langt større perspektiv enn bare å utvikle egen klubb. Det kan se ut som de forstår at om Vipers skal utvikle seg, så må også lokalmiljøet utvikle seg, både det lokale og nasjonale.
De ser betydningen av at områdets lokalklubber skal utvikle spillere til topphåndballen, og de ser at talentutviklingen i hele Norge må løftes. Man topper det hele med at internasjonale talenter også skal få ønske å utvikle seg i Vipers. Det er sånn jeg oppfatter det som er kommet ut. Så nå tror jeg Vipers blir satt i stand til å bli en varig stormakt i damehåndballen.
For en måneds tid siden så det ut som det nærmet seg slutten for klubben. Dette har snudd seg til tidenes mulighet til å bli kvinnehåndballens ubestridte ledestjerne.
Det som mangler nå, er en kamparena. Cultiva har (foreløpig) gjort sitt, næringslivet med iskongen i spissen har (foreløpig) gjort sitt. Nå er det opp til Vipers, KRS topphåndball, håndballforbundet – for eksempel riksanlegg – kommunen, fylkeskommunen via Gimle vgs, universitetet, Olympiatoppen og eventuelt andre aktører å få satt ned et lynhurtigutvalg med tanke på å få på plass en håndballhall på Gimlemoen som tilfredsstiller internasjonale krav. At verdens beste håndballklubb spiller kampene på en arena som ikke oppfyller krav til internasjonale kamper er nesten litt pinlig og komisk.
Benedicte Løyland, Vipers-sjefen, bør tildeles Årets kulturpris av Kristiansand kommune. Tradisjonelt så har denne gått til en kunstner, musiker eller skuespiller. Men jeg minner om at idretten er en del av det utvidede kulturbegrepet. I de 45 årene denne prisen har eksistert, har den kun tre ganger blitt tildelt en idrettsutøver/leder – 1982 Ernst Ovesen, 1988 Svein Mathisen, 2009 Kristiansand Turnforening. Det er på høy tid nå...