Alle mennesker, også drapsdømte, har krav på elementære menneskerettigheter, og deres historie skal også kunne bli hørt. Han tok livet sitt i Mandal fengsel. Når noen tar livet sitt i fengselet, så kan det være mange sammensatte årsaker til det. Det blir for lett å skylde på helsepersonell eller fengselet, slik det fremstilles i VG og Fædrelandsvennen.
For oss som er etterlatte etter Tone Ilebekk, er det tungt å lese hvordan denne gutten blir fremstilt nærmest som et offer.
Min påstand er at både VG og Fædrelandsvennen er kyniske i form av bilder av Jonatan, med uskyldige blå øyne når han er yngre. VG beskriver ham blant annet som «den vevre blåøyde gutten…».
Bildet som ble tatt av ham kort tid før han døde, blir bare brukt langt ned i artikkelen.
Joda, alle innsatte i norske fengsler har etter loven krav på medisinsk og psykologisk oppfølging, og det er bra.
Men samtidig som de nevnte mediene lager en «stakkars»-serie av dobbeltdrapsmannen, så er det helt tyst om de etterlattes rettigheter.
Hva med også å ha fokus på hvilken oppfølging vi og andre i vår situasjon er blitt tilbudt. Svaret er enkelt; ingen oppfølging i det hele tatt. Det virker som det er viktigere å hjelpe den innsatte tilbake til en normal hverdag fremfor å hjelpe etterlatte for at også de skal få tilbake en hverdag uten dyp sorg, savn og tunge tanker.
I drapssaker er det ofre på begge sider, men gjerningsmannen er ikke en av dem i forhold til selve hendelsen.
Jeg har fått veldig mange henvendelser fra folk som reagerer på de to avisenes fremstilling av denne konkrete saken. Min oppfordring er at de nevnte avisene og andre medier tar en diskusjon om hvordan de ulike partene i drapssaker fremstilles.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.