En næring som driver med lave marginer i normalår, men med stor lokal verdiskaping, sterkt lokalmarked og høy lokal kulturell verdi står i fare for å forsvinne.

Enorme økninger i kostnader, særnorske krav og avgifter, sammen med dårlige refusjonsregler hvor fiskerne må agere som bank for staten, gjør bransjen utsatt! I Kristiansand meldte eier og kaptein av Horisont III i mars at de skyhøye drivstoffprisene og andre avgifter gjorde at han tapte 50.000 på å reise ut og fiske en uke grunnet drivstoffkostnaden alene.

Siden den tid har prisene økt videre!

Ropene om varsko gjaller fra kystfiskerne, men regjeringen verker handler eller lytter.

Regjeringen har blitt ettertrykkelig informert om situasjonen næringen står overfor, og i skriftlig svar fra fiskeriministeren i mars, varslet statsråden at det muligens ville komme noen tiltak i revidert nasjonalbudsjett. Det kom ingenting!

De galopperende drivstoffpriser og den særnorske CO2-avgiften for fiske i nære farvann har allerede ført til konkurser og perioder med landligge for deler av fiskeflåten, særlig for rekeflåten i Sør-Norge. Samtidig med prisutfordringene har innretningen av den tilhørende kompensasjonsordningen for CO2-avgiften medført at fiskerne må vente inntil halvannet år på refusjon fra den dagen de bunkrer.

En bransje som sliter med lønnsomheten og likviditeten bør ikke måtte operere som bank for en stat som flommer over av penger!

CO2-avgiften for fiskeflåten har heller ikke bidratt til å redusere klimagassutslippene. I stedet har den tappet næringen for kapital, og dermed redusert næringens evne til å kunne gjennomføre klimainvesteringer, når det engang blir reelle muligheter for dette. Altså øker dagens politikk utslippene framfor å kutte de!

Hvis planen derimot er å bli kvitt hele næringen for å kutte utslipp, så virker dog politikken etter sin hensikt.

I motsetning til Norges regjering, så stiller andre lands regjeringer opp for fiskerinæringen sin. I Frankrike bevilger regjeringen et drivstofftilskudd til fiskeflåten for å opprettholde lønnsomhet og arbeidsplasser. I Tyskland og Danmark er tilsvarende forslag nå til behandling. I Norge er ingenting på trappene.

Aktuelle tiltak kan være fjerning/reduksjon av avgifter på drivstoff og CO2, eventuelt CO2-avgift som kompenseres fortløpende fullt ut, bagatellmessig støtte til bedrifter, tilskuddsordninger, oppretting av et CO2-fond, for å støtte fiskeflåtens overgang til lav- og nullutslippsteknologi, og mer.

Sørlandsk kystkultur, matberedskap og lokal verdiskapning er i fare, og regjeringen må snarest komme på banen og avklare om de vil komme næringen til unnsetning, før store deler av næringen går konkurs.

Hvis man i tillegg ser større på det, så gjør situasjonen i Ukraina og urolighetene i verdensmarkedet for korn og annen matproduksjon at nasjonal matberedskap er viktigere enn noensinne. Hvis regjeringen gjør som de pleier og bare «følger situasjonen tett» og ikke gjør noen tiltak, men lar kystfiskeriet gå konkurs, så svekker man samtidig Norges matvareberedskap og saftige sørlandske reker, fisket fra lokale aktører kan være inne i sin siste sesong.

Det er ikke bare fiskerne dette vil gå ut over, men alle salgslag, utsalgssteder, og en stor del av sørlandsk kultur vil gå tapt.

Innlegget er forkortet. Red.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.