Overskriften partihopping har vært nevnt gjentatte ganger. Det er klart at en sanntidsapp med live oppdatering av partitilhørighet kunne vært nyttig i denne byen, og da mener jeg 24/7 – altså døgnet rundt.
Det fremstår også som en demokratisk sårbarhet at det eksisterer en rekke registrerte partier man kan kuppe. Små partier blir store uten velgernes innblanding. Industripartiet motsto en politisk invasjon, andre partier har helt endret profil. Per nå antar jeg at partiet Norgesdemokratene har ledige plasser for nær sagt hvemsomhelst som skulle kunne tenke seg et innhopp, partihopp eller til og med smykke seg med tittelen ordførerkandidat.
Fra sidelinjen kan man også undre seg over de posisjonene politikere tar. Velger vi våre tillitsvalgte, eller er demokratiet bygget på en idé om at vi velger våre ledere? Jeg har sans for fagforeninger, er selv aktivt medlem i min fagforening, og har stor tro på prinsippet om at noen skal tale min, og hvermanns sak. Men jeg har ingen tro på at hele bedrifter og virksomheter, eller byer, blir godt drevet om det er fagforeningen som skal styre alt.
I Kristiansandspolitikken overbyr politikerne hverandre i rollen med å tale enkeltsaker. En rekke politikere fyller rollen sin som ombud. Og ja da, det trengs også, men det får være grenser for hvor mange ombud som skal sitte i bystyret.
Så stem gjerne inn ett ombud eller to. Men denne byen trenger politikere som tar ansvar for å lede. For sammen å finne gode og helhetlige løsninger. Vi får mange valg i årene fremover, med økte ulikheter, konflikt, og midt i tidenes miljøkrise, er det grunner til uro. Dette stiller oss overfor vanskelige valg, og det vil bli mange muligheter for å gjøre, og innrømme feil. Den største faren er å ikke gjøre noe.
På veien dit trenger vi politikere som tar ansvar, politikere som tør å tenke som ledere. Byen og bystyret tåler et ombud eller to – men ikke at «halve bystyret» klager og velger omkamper når de ikke har flertall. Det er ikke antall lister som er byens utfordring, men det skader byen å ha en rekke politikere med mistillit til mer eller mindre alt, og som furter når de ikke får det som de vil.
Så velgere: Se etter de som tør å lede i tøffe tider. Ha med dere perspektivet på om politikeren du møter og vurderer å stemme på har potensial som noen du ønsker å gi din tillit, eller om det er «enda» et ombud som taler høyt uten å ha en plan for løsning.
Fordi vi trenger helhetlige løsninger som tar vår tids utfordringer på alvor, stiller jeg til valg for MDG.