Tallerkenen er halvtom. Plutselig kvikner han til av den velkjente lyden av musikk som litt etter litt fyller hele rommet. Gamle kjente låter. Han smiler. Det lune, lure, langtrukne smilet under den litt for lange luggen. Han husker den gangen for mange år siden da han gikk i lære hos ham som nå sitter med gitaren og spiller og synger. Flere øyne i lokalet lyser opp, følger med. Smil og nikk, småklapping på låret, tramping med foten i bakken. En høyrøstet dame kommer brått inn døren og bryter ut i sang av full hals. Det oppstår et spontant samspill mellom musikeren og den høyrøstede damen. De ler. Flere i lokalet ler, synger med, klapper, hoier. Det er jamsession på Sammensenteret. To lokale musikere har etablert en trygg rolle i miljøet. Folka kjenner dem. Det er god stemning. Det er fredag og det er pizza på menyen.

Jeg er heldig som bor i en kommune som har en visjon om at vi er sterkere sammen, en kommune med et mål om å være attraktiv, miljøvennlig, inkluderende, mangfoldig, skapende og kompetent. (Kommuneplanens samfunnsdel 2020-2030).

Jeg er heldig som jobber i en organisasjon som i stor grad bidrar til kommunens måloppnåelse på nevnte punkter, nemlig Gatemagasinet MOT og Kirkens Bymisjon.

Gjennom arbeidet med Gatemagasinet har jeg et tett samarbeid med en annen aktør i byen som også er bidragsyter til kommunens måloppnåelse. Og som eneste i sin klasse er en livssynsnøytral aktør, nemlig Sammensenteret i Kristiansand.

Sammensenteret tilbyr musikk, teater og kunst til sin målgruppe, sammen med helse- og velværetilbud som frisør, fysioterapi og fotpleie. I tillegg er senteret en del av samarbeidsprosjektet «Gatas røst» som strekker seg på tvers av flere organisasjoner som arbeider med mennesker i aktiv rus. Senteret har tett samarbeid og dialog med andre kommunale instanser, er en viktig møteplass for rusmiljøet, en avlastning for byens offentlige uteplasser, samt en viktig arbeidsplass for mange frivillige – unge og eldre - i ulike livssituasjoner.

I disse dager står Sammensenteret i fare for å bli lagt ned, etter Helsedirektoratet kuttet kraftig i bevilgningen til de fire sentrene rundt om i landet.

Kristiansand kommune kan ikke tillate at vi mister det eneste nøytrale lavterskeltilbudet til de rusavhengige.

Gatemagasinet publiserte torsdag 21. mars en sak om Sammensenteret og den mulige nedleggelsen. I kommentarfeltet på Facebook kan en lese utsagn som disse:

«Her må bystyret hjelpe til, dette er et veldig viktig sted for mange personer med rusproblemer så dette må ordnes.»

«Nå må vi som innbyggere gjøre noe. Vi sier stort sett: Så fælt og så er det glemt. Kanskje det snart er på tide å protestere?»

«Veldig trist, tydeligvis en annen aktør i byen som seiler opp og frem. Håper det ordner seg, og plassen holder åpen i mange år.»

«Føler vi blir behandlet umenneskelig mener jeg, og jeg har mange med meg!! (…) Vi nekter å gi slipp på dette tilbudet som er enestående i seg selv.»

Styreleder for IOGT sa til Gatemagasinet MOT: "En konklusjon kan være at vi må gå en runde med kommunene for å finne løsninger."

Har politikerne våre viljen med seg og troa på viktigheten av Sammensenteret, kan og bør et tydelig signal sendes til IOGT nå. Om ikke kan man risikere at handling kommer for sent, for senteret i Kristiansand.